Maiken beskriver Adrian som en talentfull, men jordnær gutt. Han er en tøffing, men har også en mer pysete side. – Broren min er glad i Star Wars og lego, men er samtidig redd for fluer, sier Maiken, med et flir om munnen.

Lillebror i Verdensrommet.
Adrian ble tidlig oppdaget. Allerede i barnehagen fikk han være med i Jubalong som sendes på barne-TV på NRK. Kanalen var så fornøyd med Adrian at han omsider ble programleder i Jubalong, og fikk spille inn en egen musikkvideo kalt «Verdensrommet». Som åtteåring spiller han nå sin første hovedrolle i filmen om Lillebror og Knerten. Skuespillertalentet ligger i familien. Adrian og Maikens søster har hatt roller i både Les Miserables og Annie, og Maiken selv har vært aktiv i barneteateret, og hatt en statistrolle i den norske filmen «De gales hus».

Det er ingen tvil om at det er skuespill Adrian vil fortsette med. Neste punkt på agendaen er innspillingen av film nummer to om Lillebror og Knerten, «Knerten gifter seg». Han gleder seg til å fortsette å samarbeide med de andre skuespillerne i filmen, som han har kommet svært godt overens med.

Morsomt å pante flasker.
– Det var utrolig gøy å spille Lillebror, sier Adrian med entusiasme i stemmen, da vi ringer han for et lite intervju. – Det jeg synes var morsomst i hele filmen var å pante flasker, mens det skumleste var stuntsene jeg måtte utføre, ler lillebror Smith.

Adrian likte å ha en storebror i filmen, men favoritten er allikevel storesøster Maiken.

– Hun er verdens beste søster, men hun sover alt for mye.

Maiken hevder selv å ha bidratt med mye lærdom som Adrian har kunnet dra nytte av, blant annet å gråte på kommando. – I filmen spiller Adrian en scene der han gråter svært troverdig,

– dette er det jeg som har lært han, sier hun.

Som Maiken er også Adrian glad i å fortelle skrøner, noe som var en medvirkende faktor da han fikk rollen. Han er litt rampete, akkurat som Lillebror. Flere likhetstrekk mellom de to er at begge er kreative, og liker å holde på med ting på egenhånd. Allikevel påstår Maiken at Adrian ikke er fullt så tålmodig som det Lillebror er.

Hjemme hos Adrian og Maiken har Pippi og resten av Astrid Lindgrens figurer vært favorittene, så Anne Cath Vestlys Knerten har ikke fått like mye oppmerksomhet. Som forberedelse til innspillingen av filmen kjøpte de derfor inn flere bøker fra Vestlys forfatterskap. Adrian har blitt svært glad i fortellingene om «Knerten» og kan nesten ikke vente til film nummer to kommer. «Knerten gifter seg» er ventet å komme til norske kinosaler i løpet av neste høst, og det blir spennende å følge Adrian videre.

Kulturjournalistikk er et helt nytt fagfelt på Skjeberg Folkehøyskole. -Vi skal få et innblikk journalistikkyrke og med fokus på kultur, sier kulturjournalistikk-elev Annbjørg Dalland.

Med dette utgangspunktet dekkes det lokale kulturtilbudet i nærområdet, Sarpsborg og Fredrikstad. En del av kulturlivet i Norge og Østfold tar sted på kinolerretet, og i den anledning blir elevene sendt på slike oppdrag.

– Vi har fått invitasjon til det som kalles pressevisninger på Sarpsborg kino, og fått sett filmene Knerten, Fame og Jenta son lekte med ilden, før premierekveldene, legger Annbjørg til.

Kalde morgener starter turen mot Sarpsborg, og noen småtrøtte ansikter dukker opp i gågaten allerede før halv ni.

– Det er spennende å få oppleve så mye, og få muligheten til å anmelde filmene før de kommer inn i kinoprogrammet, sier Annbjørg før hun løper inn i den røde salen på Sarpsborg kino.

– Vi er i læringsprosessen og prøver så godt vi kan å være kritiske til filmene vi ser, men mye blir ofte veldig bra på kino, innrømmer Annbjørg.

Likevel merker hun at gjennom slik praktisk arbeid lærer vi fort kunsten å anmelde, og det er blitt mye lettere å se filmer med et mer kritisk øye etter litt trening.

– Det skal bli gøy å se hva annet vi får muligheten til å oppleve dette året på Kulturjournalistikk, avslutter Annbjørg før lyset slukkes og filmen starter.

Sportselevene har den siste tiden jobbet med magasinet Sportsjournalen. Denne oppgaven er et forprosjekt til SIL-posten som blir denne høstens store utfordring.
For at SIL-posten skal gå så problemfritt som mulig får elevene øvd seg litt på redaksjonsarbeid, reportasjeskriving, bildebehandling og ikke minst deadline.

– Vi får luket unna de største problemene ved å gjennomføre et øvingsopplegg på forhånd, sier journalistikklærer Yvonne Ringnes Nilsen.

– Vi kommer også til å bruke en del tid på evaluering av prosjektet i ettertid for å belyse hva som blir viktig å fokusere på når SIL-posten skal produseres.

(Se tidligere utg. av SIL-posten her )

Pdf muligheter
Sportsjournalen er i utgangspunktet et internmagasin men er mulig for nedlasting som PDF på nettsiden.

Last ned Sportsjournalen 2009 her (579 KB)

Helt siden skolestart i august har de seksten elevene på fagfeltet Radio- og TV-journalistikk fått en grundig innføring i radiojournalistikk, bruk av opptaks- og redigeringsutstyr og studioavvikling. Som en avslutning på grunnopplæringen har de produsert tre direktesendinger av 20 minutters varighet som morgensamlinger. De serverte tre program med spenstige innslag og intervjuer, musikk og interne nyheter.

Morgentrøtte medelever satte tydelig pris på sendingene, og radiojournalistene fikk velfortjente og rosende tilbakemeldinger på programmene.

– Elevene er flinke og takler de ulike oppgavene som teknikere, produsenter og programledere på en flott måte. Disse prøvesendingene er siste etappe på veien som skal ende i tre lange direktesendinger på Radio Skjeberg i november, sier hovedlærer Willy-André Martinsen.

Skjeberg Folkehøyskole har egen konsesjon for nisjeradio. I høst skal de tre to timer lange sendingene gå fra Radio Øst sine lokaler i Råde som skolen deler frekvens med. ROT-elevene er allerede i full gang med å produsere innslag som skal sendes onsdag 4. november, onsdag 11. november og onsdag 18. november. Sendingene går direkte på FM 97,3 og på nett.

Radiosendinger er teamarbeid.
De som gjorde det mulig at første sending kom på lufta var tekniker Idunn Marie Karlsen, nyhetsanker Christina Oppelstrup Juelsen, produsent Tone Oppem Midtlien og journalist Stephanie Amundsen (bak).

Det er like før sending og nyhetsanker Runa Kristina Hareide og tekniker Thea Handal Sneve har så vidt tid til å snu seg mot fotografen.

Andre sending hadde en redaksjon bestående av nyhetsanker Synnve Schmidt, tekniker Alexandra Streck og programleder Runar Bjørgum. Bak står programleder Katinka Schjetne Refsnæs og produsent Tanya Marie Asbjørnsen.

Systemansvarlig Snorre Walther gleder seg til fornyingen av hjemmesiden. Både artikler og bilder vil få en bedre presentasjon. I tillegg blir det gjort en del tekniske endringer som vil lette publiseringsarbeidet.

I lengre tid har det vært en kreativ dialog mellom Skjeberg folkehøyskole og programmererne i firmaet MarkedsPartner som har det tekniske ansvaret for hjemmesiden. Om kort tid vil hjemmesiden fremstå i ny drakt.

De mest synlige endringene vil bli nettavisen. Her blir det nye og større tittelfonter, bildene blir presentert i flere formater, fontene i ingresser og brødtekst blir også større, i tillegg til at det blir lagt inn mer luft for å øke leseligheten.

Tidligere har bildegalleriene hatt klare begrensninger. Også på dette området vil det skje store endringer.

-Det viktigste for meg er at det skjer en teknisk oppdatering. Dagens hjemmeside har vært operativ i tre år. I løpet av denne tiden har jeg gjort meg opp klare meninger om hvordan publiseringen kan bli mer effektiv. I samarbeid med programmererne i MarkedsPartner har vi fått til et system som vil lette arbeidet med å få sakene ut på nett, sier Snorre Walther.

Det blir varmt og trivelig når 23 stk tar i bruk et hus beregnet for 16. Heldigvis var værgudene på vår side, med sommertemperaturer og strålende sol.Våre forventninger ble innfridd. Havet, svabergene, strendene og de frittgående dyrene på øyen viste seg fra sin beste side. Mange gode blinkskudd ble tatt (med kamera) og vi utforsket den østlige siden av Nordkoster.

God mat!
Vi hadde medbrakt mat fra det flinke kjøkkenpersonalet på Skjeberg Folkehøyskole. Både gutter og jenter tok initiativ til å lage mat og å vaske opp. Alt gikk som en lek syntes de fornøyde lærerne. Om kveldene koste vi oss rundt omkring i huset med kortspill, film, sang og gitar. Vi så også gjennom bildene som ble tatt, og valgte ut noen til morgensamlingpresentasjon.

-Det må ikke sendes mer penger til utdanning i Afrika, det trengs omskolering av de rike i nord, sa utdanningsminister Sibusiso M. Bengo i Nelson Mandelas første regjering.

Dette utsagnet ble et bakteppe for et foredrag om den enkeltes bevisstgjøring og valg for fremtiden. Skal jeg «gidde og orke dette» var en problemstilling som ble satt opp mot det fakta at vi er midt i en krise.

Krisen er ikke så tydelig her i nord men desto tydeligere i andre deler av verden. I gymsalen i miljøseminarets andre del ble dette tydeliggjort. Lek og gruppearbeid bevisstgjorde elevene om hvilke holdninger og aktive handlinger den enkelte hadde i bagasjen. Som avslutning på dagens seminar spiste alle deltakerne risengrynsgrøt av økologisk ris og melk.

Momentum 2009 kunne by på installasjoner, film og bildekunst. Årets utstilling viste ungdommelig nytenkning innen flere kunstretninger. Skjeberg Folkehøyskoles fotografer og grafiske designere lot seg rive med.

Les mer om turen til årets momentumutstilling her..

Da Grasto ble litt eldre tok han tak i drømmen og reiste over til California.
– Det er den største opplevelsen jeg har hatt. Til sammen har jeg vært 26 ganger i USA for å pleie bilinteressen, sier den glødende entusiasten som er vice president i American Car Club of Norway. De har over 16.500 medlemmer og er den nest største bilorganisasjonen i landet.

Til Cuba på studiereise
Til våren skal de to fagfeltene Radio- og TV-journalistikk og Musikk og musikkproduksjon til Cuba på studiereise. Den amerikanske bilkulturen på øya står i en særstilling. Etter revolusjonen i 1959 iverksatte USA en massiv blokade. Etter 1960 ble det slutt på all eksport av amerikanske biler til Cuba, men bilparken lever fortsatt etter femti år. Da er det lett å forstå at enhver bileier må være durkdrevne og fantasifulle mekanikere siden de ikke har tilgang på originale reservedeler heller.

Nå sitter alle å storkoser seg med resultatet. Stemningen er spesiell, alle sitter tause og nileser portrettene som skrivegruppen (temafag) har forfattet. Noen humrer og ler, andre blir stum.
Alle skolens prosjekter er gjennomført med glans. Elevene ved Skjeberg Folkehøyskole kan klappe seg selv og hverandre på ryggen. Det er med stor glede vi vil tenke tilbake på årskullet 08/09.

Last ned Årboka 08-09 (pdf-format) her..