Av: Stipendiat Emil Iversen

Opplevelsene har stått i kø i år og her i Lusaka. Vi startet turen som vanlig med å spasere opp til den lokale fotballbanen i Kalingalinga for å hilse på barna og bli kjent med peer-leaderne (lokale ungdomsledere) etter en lang reise fra Norge. Det er her man får første inntrykk av Zambia. Jeg visste hva som møte oss, men jeg kunne se på de andre som ikke hadde vært her før at dette var en helt ny opplevelse for dem. Jeg så gleden i ansiktet til både de lokale barna og elevene fra Skjeberg.

De neste dagene dro vi til de ulike samarbeidsorganisasjonene vi har her i Lusaka. Der ble årets elever kjent med personer som Kelvin, Keke, Fred, James, Obster, Beauty, Scarlett og Agnes som jobber i organisasjonene African on the ball og BUSA (Bauleni United Sport Academy) som er noen av de organisasjonen vi samarbeider med her i Lusaka. Var veldig stas å få møte disse igjen fra i fjor og noen av de husket meg igjen, så det var stas. Vi fikk en guidet tur i communityene (bydel). Vi var innom skolene «Mama Stellas» og «Kalingalinga Community School». Her fikk vi en enorm velkomst og de hadde virkelig satt sammen et veldig bra program. Både taler, dans, sang og rap. Jeg ble igjen imponert over hva de kan få til her.

I Bauleni var litt det samme opplegg som i Kalingalinga. Som enhver afrikansk introduksjon startet vi med leker med barna eller såkalte «energizers» for å bli kjent med hverandre. Her kom vi fort ut av komfortsonen når du må alene inn i ringen å danse! Vi trente også barna før de skulle spille turnering dagen etter på. Vi spilte også en kamp mot de lokale peer-leaderene hvor vi vant 5-3 etter 4 mål av Philip. Dette var nok et sjokk for mange. Både med tanke på varmen og banen vi spilte på.

Fotballturneringen i Bauleni er alltid den lengste dagen. Jeg husket denne dagen fra i fjor og husker at den var tung. I år gikk det overraskende greit. De fleste av oss var trenere. Her ble det knyttet tette bånd med spillerne og det ble skapt ekte idrettsglede. Man ser også at ferdighetsnivået er mye høyere når det kommer til fotball fra norske barn. Disse ungene lever og ånder for sporten. De spiller i ekstremt krevende forhold med humpete baner. Solen som steker og ofte uten sko og sokker. De er på mange måte mye bedre å spille fotball med mye mindre utstyr sammenlignet med Norge.

Tror alle hadde en strålende dag i varmen og tok med seg en fin opplevelse hvordan en fotballturnering kan gjøres i Afrika. Vi var også med på Africa on the ball sin turnering i Kalingalinga hvor fokuset har vært rettet mot jenter, men i år kjørte de en mix-turnering hvor gutter også kunne være med. Jeg blir virkelig imponert over hvordan de klarer å arrangere disse turneringene. Det er kanskje ikke norsk standard på presisjon, men mye bedre på stemning, innsats, og ikke minst målfeiringer.

Vi har også vært på landsbygden for å se hvordan de har det. Forskjellen fra i fjor til i år er at Zambia sliter med tørke og dette går utover folkene på landsbygden. Vi møtte Stanley, en bonde som elever på Skjeberg har møtt siden 2010, og familien hans i Chipapa. Det var vondt å høre på hvordan tørken påvirket de, og han hadde solgt masse geiter for at døtrene skulle gå på skole. Maten strakk ikke til og de var redd for å sulte i hjel. Var veldig underernærte dyr også. Du får en liten realitetssjekk når du ser det.

Før turen til Chipapa var vi også på en gudstjeneste for å oppleve hvordan zambisk kirke funker. Jeg hadde naturlignok vært med på det i fjor også, men fikk enda mer inntrykk av hvordan de gjorde det. De har et kor som synger store deler av gudstjenesten. Noe som er ulikt fra Norge.

Vi spilte kamp i begge landsbyene vi besøkte, Chipapa og Chongwe. Forskjellen fra i fjor er at resultatene gikk mer vår vei denne gangen. Vi vant 1-0 i Chipapa og tap på straffekonkurranse i Chongwe. Den Zambiske landsbygden byr også på utfordrende veier som kjør at bussen ikke alltid kommer helt fram. I Chongwe gikk vi en liten kilometer for å komme fram. Noen steder skal det bare ikke være mulig å kjøre tenker man. Men dette er Zambia. Det er også veldig kult å se hvordan de lever på landsbygden. De lever i stråhus og opererer også med høvdinger og «headman» i de ulike landsbygdene. Det er en veldig kontrast fra Norge kan man si.

Det var det faglige, men vi har også dratt ut og spist og på mandagen dro vi for å spise lokal zambisk mat. I den anledning ble meg og Alex feiret siden vi har bursdag i løpet av turen. Noe jeg også hadde i fjor i Zambia. Jeg visste hva som kom og hadde sagt at billene vi fikk smakte fortreffelig! Men det beste med middagen var uten tvil underholdningen, vi fikk servert av to stk Michael Jackson etterlignere. De danset som om de hadde gjort det hele livet, men de hadde bare danset i 5 år ble det sagt.

Vi har også dratt ut og spist på ulike kjøpesentre i Lusaka. Det er kanskje lett og tro at når man skal til Afrika så fins ikke kjøpesentre og sånne ting man forbinder med rikdom. Det er bare at skille mellom rik og fattig er enormt her.

En annen jeg vil trekke frem som virkelig har satt spor i gruppen er vår fantastiske bussjåfør Kelvin som jeg tror hele gruppen har satt stor pris på. Han har kjørt oss rundt overalt og som vi sier «Det er ikke et problem Kelvin ikke kan fikse»

Alt i alt en strålende tur så langt hvor ting har gått på skinner. Tror alle her kan skrive under på at sånne opplevelser får man ikke hvor som helst. Vi gleder oss til fortsettelsen i Livingstone.

De fleste av elevene var også i dag trenere for sitt respektive lag, noe som bydde på utfordringer, men også introduserte dem til nye bekjentskaper og minner. Motto for turneringen var «We are a soccer team. Reproductive health service is our right». Dette teamet skal gå igjen i flere sammenhenger under turneringen. Organisasjonen «Center of Reproductive Health and Education» var medarrangør for turneringen.

Dagen startet med en tur gjennom communytien i Kalingalinga. Etter en liten rundtur var det dags for parade, gatene var fylt av latter, sang og glede fra både innbyggere og gjester. Musikkkorpset spilte oss inn på hjemmebanen og vår gode venn Obster dro i gang det hele med en økt aerobic.

Kampene var brått i gang og nivået var skyhøyt. Etter mye godt spill og coaching var pauseshowet i full gang. Emil og Ine ble dratt opp på scenen og forbløffet hele Kalingalinga. Likte de å tro.

Storfint besøk sto på programmet da artist Davizo dukket opp på scenen. Ekstase hos publikum i det den kjemte artisten inntok scenen. Videre var det duket for dagens sluttspill der dagens seierherre ble laget Shalemo.

Rundene inn mot finalekampen var tett og Aleks kan skryte av en 3. plass i årets turnering med hans lag Black stars.

Det var en dag fylt med nye inntrykk, godt vær, interessante mennesker, spennende kamper og ikke minst minner for livet.

Elevene fra Skjeberg skulle være lagledere, jobbe med mediaoppgaver eller sitte i infodesken og håndtere resultat og turneringsoppsett. Dette i samarbeid med ungdomslederne i Bauleni United Sport Academy.

Banen sponset av tidligere Barca-stjerne!

I går ble vi kjent med Skjebergskolen, også kjent som «BUSA Skjeberg Youth Development Centre». Der gikk mye av dagen til planlegging av årets Skjeberg Annual Football Tournament. Der fikk vi vite at turneringen skulle bli holdt på banen ved siden av skolen, som tidligere Barcelona og Chelsea-spiss Samuel Et’o hadde hjulpet med å finansiere.

Umulig å ikke bli engasjert

Det var dags for den store turneringen, og flere av oss elevene gledet oss til å coache de positivt innstilte ungene før ett av årets høydepunkter. Vi fikk vite kvelden før turneringen at det skulle starte klokken 07.00, og la oss i god tid for å få nok hvile. Selv om ikke alle var i topp form da vi sto opp kl 0600, var det umulig å ikke bli engasjert når vi gikk innmarsjen med alle de unge talentene sammen med ett korps.

Før ungene kunne sparke i gang det årlige høydepunktet måtte de igjennom ett par taler og instruksjoner. Heldigvis holdt Thomas og Sveinung det ganske kort, så de spente ungene kunne sverme de fire minibanene med flott fotball og godt humør.

Kampen om feiringene

Det var ikke kun god fotball vi fikk se, da alle lagene hadde drillet inn utallige feiringer, som naturligvis var helt ukjent for oss her nord som er vant til ganske kjedelige feiringer. Det var dansing, rulling, saltoer, hopping og sprelling. Hver feiring var bedre enn den forrige, og det virket nesten som kampen om den stiligste feiringen var viktigere enn hvem som vant på matta.

Full spurt fra start til slutt

Selv om lagene var opptatt av feiringene, ble vi elevene overrasket over hvordan disse unge spillerne fightet seg igjennom kampene, og løp som det ikke var en morgendag. Det var headinger, taklinger med hodet først og full spurt fra start til slutt, uansett om man hadde to, en eller ingen sko. Og det i 31 varme grader! For våre vintertilpassede kropper ble dette en ikke liten utfordring ved siden av jobben vi skulle utføre.

Selv om ungene hadde det gøy, måtte det ta slutt, da BUSA sitt A-lag skulle spille kamp klokken 1500. Fornøyde unger tok med seg hjem flotte pokaler utdelt av elever på Skjeberg Folkehøgskole, mens litt mindre fornøyde unger gledet seg allerede til neste år.

Tekst og bilde: Alfred Arntzen og Sveinung Finden

Til tross for spennende turer og ekskursjoner, så kommer også en del av hverdagsopplevelsene høyt på lista over det elevene trekker fram som høydepunkter.

Det har vært lærerikt og morsomt å få muligheten til å akkreditere seg til kamper som profesjonelle journalister og få muligheten til å ta bilder, sier en av årets elever, Emil Iversen

Hans medelev Tonje Iselin Eide trekker fram mye av det samme. I tillegg til Sarpsborg 08, passet hun på å akkreditere seg til kamper med favorittlaget Bodø/Glimt da de spilte på Østlandet.

Alle kampene vi kunne dra på og ta bilder fra var stort for meg! Skolen gir oss en stor mulighet og jeg fikk komme nær laget jeg heier på, sier Tonje.

Ole Sebastian Svingen benyttet seg ofte av mulighetene til å dekke både fotball, håndball og ishockey.

Fotball- og ishockeykamper er noe jeg bare har opplevd som tilskuer. Takket være mulighetene til akkreditering via Skjeberg Folkehøyskole har jeg fått et veldig fint innblikk i journalistikk. Blant annet har vi fått jobbet mye med ishockey takket være et tett og veldig godt samarbeid med Sparta. Jeg er veldig takknemlig for det.

I tillegg til kamper i eliteserien i fotball, håndball, ishockey og innebandy fikk elevene også prøve seg som journalister og fotografer på en landskamp på Ullevaal.

At jeg som 19-åring skulle få være fotograf på landskamp på Ullevaal hadde jeg aldri trodd. Det er ikke vanlig at man får oppleve som 19-åring, mener Kasper Skålid.

Fra hverdagen så trekkes det å se fotball sammen med medelever i TV-stua som noe av det elevene kommer til å savne mest. Og det er kanskje et av de mest hverdagslige høydepunktene. Det å se fotball sammen bygger fellesskap. Ofte allerede fra første skoledag.

Å bygge fellesskap starter vi med tidlig. Den første uka reiser vi på en enkel overnattingstur med bading og teambuilding. Og den første turen blir av mange trukket fram som svært viktig for å bli kjent med de andre.

Å reise på bli «bli kjent tur» var fantastisk og det var et vakkert sted vi var på, sier Emil.

Litt senere reiser hele skolen på en litt lengre tur til Jotunheimen. Da er fotturen over Besseggen målet for de fleste. Men vi har også enklere alternativer, hvis den turen er for tøff for deg. Mange testet også rafting i Sjoa. Uansett hvilken aktivitet man velger er dette en tur som er svært populær blant elevene.

Viaplay og VGTV

Innimellom undervisning i skriving, foto, podcast, TV og trening går det slag i slag og vi besøker både Premier League studio og vinterstudio hos Viaplay Norge. Det har også blitt en tradisjon å besøke VG og VGTV.

Flere av stedene treffer vi tidligere Skjeberg-elever, som nå jobber i mediebransjen. Det er gøy, og ikke minst en stor inspirasjon for elevene våre.

London og Premier League

Men det er ikke bare hverdager på sportsjournalistikk og idrett. Det er nok liten tvil om at de aller største opplevelsene er studieturene. I løpet av høsten reiser vi til London. Her ser vi en kamp i Premier League og deltar på en stadionomvisning. Favorittlaget til Emil er Tottenham. Og det er liten tvil om et av årets store høydepunkt for hans del.

Å se Tottenham Hotspur stadium for første gang var magisk.

Opplevelser for livet i Zambia

Når man oppsummerer årets høydepunkt har vi spart det beste til slutt. Turen til Zambia og Botswana beskrives nemlig av elevene som helt magisk og en opplevelse for livet, som de aldri vil få igjen.

Årets absolutte høydepunkt var selvsagt turene, mener Tonje.

De var også imponert over å få se hva lille Skjeberg Folkehøyskole kan bidra med i et land som Zambia. Både når det gjelder boring av brønner, bygging av skole og ikke minst aktiviteter sammen med barna.

Å møte så glade barn i Zambia var gøy. Det var morsomt å se hvor mye glede de hadde av at vi var der, sier Emil.

Hvert år så erfarer vi at de sårbare barna i Zambia har masse å lære oss og studieturen gjør noe med elevens perspektiv på både Norge og Zambia.

Et år hos oss vil gi erfaringer og minner for livet. Samtidig er det en gylden mulighet til å prøve seg som sportsjournalist for å se om det er et yrke for deg. Nysgjerrig? Les mer og søk på våre hjemmesider!

Her kan du lese flere blogger:

Safari i Botswana og løvevandring!

Solidaritetsprosjekt i Chongwe

Med akkreditering på landskamp

Året i den lærerike lekegrinda

– Jeg har aldri hatt det så gøy som med den gjengen

Sjekk vårt London-magasin

Fra Blaker til Chipapa

«Zambialøpet» er blitt en tradisjon ved Skjeberg Folkehøyskole. Hver høst går elever og ansatte i gang med å skaffe seg private sponsorer blant venner og familie. Så samles vi ute i skolegården og løper en runde rundt på området i en (1) time. Mange kler seg ut, og det er et drøss av premier som tilfaller folk på innfall fra arrangørene.

Det er linjen «Sportsjournalistikk og idrett» ved Skjeberg Folkehøyskole som har tradisjon for å reise til Zambia hvert år. Her samarbeider vi tett med to store idrettslag lokalt i Zambia. Skjebergelevene får mulighet til å lære hvordan idrett blir brukt som en viktig metode for utvikling og utdanning av barn og unge i et land der skolesystemet dessverre er altfor dårlig.

Sportsjournalistikk og idrett

Vi lærer mye om levekår i et utviklingsland, forskjeller og likheter mellom norsk og zambisk ungdom. Innen idretten holder vi treninger, spiller kamper og hjelper til med å arrangere fotballturneringer for barn. I det hele tatt en veldig lærerik tur og elevene får opplevelser for livet.

Penger fra Zambialøpet går til ulike formål:

Drift av «Skjeberg-BUSA Center»

I 2010-13 bidro vi til at det ble bygd en skole i bydelen Bauleni. Lions Club Skjeberg var den virkelig store bidragsyteren, og i 2013 kunne «The Skjeberg-BUSA Development Center» åpne. Her går det barn fra barnehagealder til 7. trinn. Pengene fra Zambialøpet bidrar med lønn til lærere og andre ansatte, matservering til barna (ett måltid pr. dag), innkjøp av skolemateriell, eller reprasjoner av bygninger, maling etc.

Scholarships» / skolestipend

Det koster penger å gå på skole i Zambia – uansett alderstrinn! For ungdomsskole og videregående (grade 7-12) kan det koste 800-1500 kroner i året. Dette er veldig mye for en familie med flere unger. Vi støtter ungdom som gjør en innstas i idrettslagene vi samarbeider med. En gutt eller jente som jobber som trener, lagleder, prosjekt- eller turneringsansvarlig vil kunne på betalt skoleplass ett år gjennom vår ordning.

Støtte til arrangement / turneringer

Det koster penger å arrangere en turnering; fotball, oppmerking og avgrensing, musikk, premier og mat til deltakerne. Siden det er så stort for barna å delta på slike turneringer har vi valgt å støtte flere slike turneringer, dette setter barna ekstra pris på. I denne sammenheng bidrar også Skjebergelevene med å gi bort sett av fotballdrakter de har samlet inn fra barndomsklubben på hjemstedet, noe alle lag setter veldig stor pris på.

I høst har vi gjort et Instagramprosjekt der vi har fotografert elevenene våre og spurt dem hvorfor de valgte oss og hvorfor eventuelle nye søkere burde velge Skjeberg Folkehøyskole. Svarene vi fikk er både interessante og veldig hyggelig lesning. Elevene våre trives. Nesten samtlige kom på grunn av linjetilbudet og anbefaler skolen vår på grunn av dette og det sosiale både på fritid og linja.

Linje, trivsel og fellesskap
Det er selvsagt veldig hyggelig å lese at elevene våre trives hos oss. Men viktigere er det å få innsikt i hvorfor. Hva vi som skole og på linjer gjør riktig, men også hvor vi kan forbedre oss. Elevene våre trives på linjene. De opplever at hverdagen meningsfylt og de opplever å få gode og utfordrende oppgaver å arbeide med. De forteller også om dedikerte lærere og at de lærer av hverandre. Mer kan vi ikke be om.

Valgfag og hygge
Elevene er også godt fornøyd med utvalget av valgfag vi tilbyr. Spesielt når vi sammen gjør det ekstra hyggelig som når «Tradisjonsmat» drar hjem til Tore for å lage bacon eller vi steiker vafler på «Håndarbeid». Når «Søte Saker» tryller frem deilige cupcakes som vi får smake. Noen valgfag drar også på turer, og det er alltid populært.

Fritid og vennskap
Like viktig som det faglige på Skjeberg Folkehøyskole er fritiden. Og der sier elevene våre at de har det utrolig gøy sammen med medelevene sine. De har funnet nye venner som de kommer til å ha glede av resten av livet. De synes også det er gøy når vi lærere igangsetter aktiviteter som f eks bingo, quiz og spillkvelder. Særlig når det vanker litt sukker i premie…

Det er også stas når elevene får lage konserter, utstillinger, radio og tv-sendinger, filmer og elevkvelder for medelevene sine. Det er mye som skjer i løpet av et skoleår på Skjeberg Folkehøyskole.

Etter juleferien begynner bl a forberedelsene til linjereiser. Det er mye som skal på plass før vi reiser i april. Film og Grafisk design skal til Japan, Foto skal til New York, Musikk skal på europaturne og Sport skal til Zambia. Til neste år får vi to nye linjer også, nemlig Grønt Friluftsliv Lett og Media.
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!

Dette skoleåret vi har lagt bak oss har vært meningsfylt og eksepsjonelt. Elevene våre har vært så utrolig åpne for det vi har å tilby på Skjeberg folkehøyskole. Vi har opplevd at det har vært enkelt å få kontakt med elever på alle linjene. Det har vært en stor glede å få erfare et skoleår som har vært så til de grader en positiv opplevelse.

Danning og undervisning
Det er spesielt å arbeide på folkehøyskole. Hvert år er unikt og hvert år lever sitt eget liv. Dette skoleåret har det vært en ekstra stor glede å arbeide på Skjeberg Folkehøyskole. Det har vært mye god undervisning og dannelsearbeid fra lærere til elever, men sannelig også den motsatte veien. Vi ansatte har lært veldig mye av denne fantastiske gjengen som er 2018/19-kullet.

Foto+
Å være fotolærer er meningsfullt og spennende. Jeg får følge et knippe elever i deres utvikling fra første til siste skoledag. Det er utrolig givende. Jeg er også så heldig at jeg har ansvar for, og får enormt mye glede av, å fotografere det som skjer på skolen, og for å formidle det vi opplever på en visuell (og skriftlig) måte.

Alt fra nære portretter til fotballkamper, konserter, lek og moro. Dette gir meg en unik inngang til gode og nære møter med mennesker. Og dette skoleåret har det vært mange av de. Denne gjengen har ikke spart på kruttet. De har virkelig bydd på seg selv. Sånt blir det gode minner av.

Meningsfylt hverdag
Det som har gjort dette året så veldig spesielt er at den kontakten man vanligvis bare får med de ”nærmeste” har ekspandert ut til alle kriker og kroker på skolen. Vi har hatt gode, dype, teite og morsomme samtaler sammen. På kryss og tvers av faglig tilhørighet har vi diskutert meningsfylte ting, helt uvesentlige ting, i tillegg til mangt og meget av det som er i mellom disse to ytterpunktene. Vi har fått erfare den rørende omtanken og inkluderingen elevene har vist hverandre og oss lærere. Det har vært smil og klem i matkøen. Det har vært high-fives på fotballbanen, på konserter og utstillinger. Det har vært utallige ”heisann” og ”hyggelig å se deg”.
Det har vært en glede å sette ut kveldsmaten sammen med dere, spise sammen med dere og oppleve at dere fikk utfolde dere.

Enten dere skulle på studiereise til Japan, Zambia, Europa eller USA så har vi fått ta del i dette. Vi har fått sett hva dere har produsert i etterkant, både i form av morgensamlinger, musikk, film, utstillinger og magasin. Vi ansatte har opplevd å føle at alle elevene på skolen er ”våre elever”. Det er en enormt vakker og sterk følelse.

Nå er det ikke slik at vi ikke har hatt utfordringer, konflikter og vanskelige dager, Men de har aldri tatt så stor plass at det har vært det altoverskyggende. Vi har funnet løsninger sammen og vi har gjort det til vårt felles ansvar å ordne opp. På Skjeberg Folkehøyskole skal man ikke måtte stå alene. Vi står sammen! Vi er ett felleskap.

Å gi og få
Dette året var med andre ord annerledes på en varm og vakker måte. Fordi dere ville ha det vi hadde å tilby. Dere ga tilbake minst like mye som dere fikk. Det har vært det skoleåret vi aldri glemmer fordi det var slik over hele fjøla. Vi gleder oss til reunion, og så gleder vi oss til de som kommer neste skoleår. For vi tror det skal bli like bra!

Les mer om linjetilbudet hos oss HER!
Følg oss på Instagram HER!

Det ble satt ny runderekord onsdag under skolens tradisjonsrike «Zambialøp» da elever fra Skjeberg Folkehøyskole og Hornnes Skole løp veldedighetsløp for Zambia . Naoki Nygaard Azuma løp hele 108 runder på 1 klokketime, og knuste med det rekorden fra i fjor med 18 runder. Innsamlingen gikk også veldig bra, vi nærmer oss fantastiske 70000,- i skrivende stund!

Zambialøpet er et løp som blir arrangert årlig for å samle inn penger til et skoleprosjekt i Lusaka i Zambia. Før løpet har elevene skaffet seg personlige sponsorer som betaler eleven «startpenger» for å delta og / eller et fast beløp for hver runde som blir løpt. På den måten skaffer hver elev inntekter til skoleprosjektet i Zambia fra 30 til 6-7000 kroner. Om lag 55 av skolens elever hadde skaffet seg sponsorer, og mange nedla en imponerende innsats den timen løpet varte.

Været var grått og noe vått, men det la ingen dårlig stemning på humør eller innsats!
«The BUSA Youth Development Center» er bygget med midler i hovedsak fra Lions Club Skjeberg, men der Skjeberg Folkehøyskole og Hornnes Skole har støttet og bidratt til drift og enklere oppgraderinger siden oppstart i 2010. Der var derfor veldig hyggelig at elever fra sjuende klasse på Hornnes Skole deltok på løpet, og at Lions Club Skjeberg (LCS) var tilstede. LCS overrakte også en gave på 10000 kroner som skal legges til inntektene fra årets Zambialøp.

Vi takker på det varmeste alle deltakere og sponsorer som har bidratt denne gangen, på vegne av alle små jentene og guttene som blir mottakere i Zambia.
Linjen Sportsjournalistikk og idrett reiser på sin studietur til Zambia i mars-april 2019. Under reisen vår vil dere kunne lese daglige reisebrev og artikler (www.skjeberg.fhs.no) om hvilket arbeid som blir gjort lokalt på skolen og idrettsorganisasjonene vi samarbeider med i Zambia.

 

Zambia har i mange år vært preget av stor fattigdom, og sjansen for å komme seg opp og frem er svært dårlig. Moses Malama (27) er en av de få som har klart å snu skuta rundt og kommet seg ut av fattigdommen.
Tekst: Pontus William Ek Egelandsdal
Foto: Audun Frantzen / Sveinung Finden
Moses Malama (27) er født i Copperbelt, nord i Zambia, men vokste opp i Kalingalinga i Zambias hovedstad, Lusaka. Der gikk han på skole og spilte fotball på det lokale fotballaget. For Moses var barndommen en vanskelig tid, både for hans ti søsken og foreldre. Faren jobbet for å brødfø familien, men med hele elleve barn å forsørge kom problemene på løpende bånd. Lite penger utgjorde lite mat og problemer med å fullføre skolen.

-Det var vanskelige tider, spesielt periodene faren min ikke hadde arbeid å gå til. Det gikk spesielt ut over skolen som fungerte på den måten at hvis du ikke betalte for skoleplassen ble du kastet ut av klasserommet. Heldigvis fungerer ikke skolesystemet på den måten lenger. Nå kan du gå på skolen og ta eksamen selv om du ikke har betalt skoleavdraget, men du vil ikke få resultatene dine før du har betalt skoleplassen. Så sånn sett var jeg uheldig med tanke på hvordan det fungerte på den tiden. Faren min hadde ikke råd til å betale skoleplass for verken meg eller søsknene mine.

Da det så mørkt ut for Moses fikk han heldigvis hjelp med å betale skolen da EduSport kom på banen. EduSport er en frivillig organisasjon som arbeider med mottoet «utdanning gjennom idrett», og er moderorganisasjonen til BUSA (Bauleni United Sport Academy), som er programmet Skjeberg er involvert i.
-Som sagt hadde ikke faren min råd til å sende meg på skolen. Det var faktisk et helt år hvor jeg ikke gikk på skolen, det var da EduSport kom inn og hjalp meg med å betale skolen, i tillegg var jeg veldig heldig og fikk en fosterfar som hjalp meg med å få ting til å gå rundt.
Selv om Moses fikk muligheten til å gå på skole, beskriver han ikke seg selv som noe englebarn, faktisk det motsatte.
-I klasserommet ville jeg beskrevet meg selv som en som ikke klarte å sitte stille. Jeg skulket til og med timer. Jeg tror det hadde noe å gjøre med hva vi lærte, og at jeg kunne mye fra før. Spesielt matematikk, kjemi og fysisk aktivitet tok jeg veldig lett, selv om jeg sjeldent var i timene. Jeg gjorde mye eget arbeid etter skoletid hvor jeg gikk igjennom pensum for meg selv i stedet for i klasserommet. Livet bak skolepulten var ikke noe for meg. I tillegg var jeg en bølle, og lærerne likte meg ikke. De lot meg ofte få gå fra timen både fordi de visste at jeg kunne hva vi lærte fra før av, og fordi det var enklere for dem uten å ha meg i klasserommet.

Da Moses var ferdig med den grunnleggende skolegangen i Zambia tok han to år hvor han ikke tok videre utdanning, på denne tiden hadde han blitt tjueto år. I stedet dro den unge zambieren til Norge som idrettsfrivillig ved Sund Folkehøyskole, som ligger på Inderøy i Nord-Trøndelag. Der ville han lære om kulturen i Norge og hvordan han kunne ta med seg det han så tilbake til Zambia.
-Tenkte nytt
EduSport som var organisasjonen som hjalp Moses, så noe i han. De så en ledertype som turte å tenke nytt. Så da Moses kom til EduSport med sine ideer fikk han mulighet til å realisere de.

– Jeg startet med sportsutvikling, og prøvde å introdusere andre sporter i Zambia enn kun fotball, som er to tredjedeler av idretten her i Zambia. Jeg så på de som ikke kunne spille fotball eller hadde talentet til det, og tenkte at det må være et tilbud til de også. Så jeg gikk til EduSport og spurte om jeg kunne begynne å inkludere nettball i programmet deres, og det fikk jeg lov til.  Så de siste årene har jeg vært trener i nettball, samtidig som jeg har frontet nettball i hele Zambia, og det er nå en av de største sportene i landet. Vi har til og med landslagsspillere i nettball fra Kalingalinga, den dag i dag. Så jeg føler selv at det er noe veldig bra vi holder på med.
Moses gjorde inntrykk på mange med sin kunnskap og lederegenskaper, og han ble kjapt et kjent navn i Lusaka. Han imponerte så mye at Lusaka International Community School, som er en veldig høyprofilert skole i Zambia, la merke til han og ville at han skulle komme inn og ha noen treninger med nettballaget deres.
-Skolen hadde et fag som het fysisk aktivitet, og de hadde fått med seg at jeg var aktiv innen nettball som trener på den tiden. Så de ringte meg og spurte om jeg kunne komme og trene de når de hadde nettball, for skolestyret ville ha et bra lag. Så tror jeg de egentlig bare så hvor forpliktet og seriøs jeg var, og jeg ble deretter spurt om jeg kunne ha fysisk aktivitet på skolen av og til, noe jeg også hadde drevet med i landsbyer tidligere. Det som gjorde det enkelt for meg var at jeg hadde erfaringen, og det allerede var tydelige rammer på skolen. Jeg jobbet som vikar i en måned før jeg ble tilbudt en fast stilling som lærer for den fysiske aktiviteten på skolen. Det som hjalp veldig var at jeg fikk en anbefaling fra en skole i Mosvik som jeg hadde hatt aktiviteter med da jeg var i Norge. Jeg har tenkt tilbake på om jeg faktisk hadde fått jobben om jeg ikke hadde fått den anbefalingen.
-Møtte vanskeligheter
For Moses, som hadde en annen bakgrunn enn barna og ungdommene som gikk på skolen, bø det på utfordringer. I tillegg til at han synes det var vanskelig å finne seg til rette, synes barna det var rart at en som hadde vokst opp i fattigdom skulle trene de.

-Du vet det vil alltid være utforinger på forskjellige måter. Jeg kan fortelle at i starten var det vanskelig for meg å tilpasse meg. Jeg var vant til at barna og ungdommene jeg trente hørte på meg, men på denne skolen var det annerledes. Grunnen til det var at disse barna kom fra rike hjem hvor barna allerede hadde alt. Av og til kunne de snakke tilbake til meg og spørre hvorfor jeg var her, at deres foreldre har mer penger enn du noen gang kommer til å tjene. Så jeg prøvde med all min erfaring fra Kalingalinga og ulike landsbyer å tilpasse meg, spørre meg selv hvordan jeg kan snu dette. Til slutt måtte jeg fortelle skolestyret om dette og det ble tatt grep. Skolen jeg jobber på har klare retningslinjer om hvordan de vil ha ting, og å vise respekt til lærerne er veldig viktig. Det ble heldigvis tatt grep, og etter hvert så fikk jeg respekt fra dem. I dag møter jeg sjeldent samme utfordring, på grunn av at jeg nå har tilpasset meg og vet hvordan jeg skal håndtere ting. Det er et flott sted å jobbe på.
-En farsrolle
Da Moses var 12 år gammel kom Sveinung Finden og Skjeberg Folkehøyskole inn i livet hans, som en del av et frivilligprosjekt Skjeberg startet i Zambia. Moses forteller om hvordan det endret livet hans og la grunnmuren for hvor han er i dag.
– Jeg ble inspirert. Da jeg først møtte Sveinung sa han til meg at jeg kan gjøre det bedre, både med utdanning og sport. På den tiden pleide jeg bare å si at jeg skal spille fotball og bli profesjonell, og når jeg hadde blitt det ville jeg ha alt jeg trengte. Jeg husker han sa til meg at det var vel og bra, men at det er andre veier å følge i livet, også. Da Skjeberg kom på banen begynte de å vise meg forskjellen på Zambias og Norges utdanningsløp. Da jeg så hvordan Norge hadde det innså jeg at det er sånn ting burde fungere, ikke sånn jeg hadde tenkt før. Så det var en oppkvikker for min del. Så Skjeberg har virkelig åpnet øynene våre i Zambia og vist oss hvor bra man kan ha det.

Moses forteller om en mann han beundrer.
-Sveinung har vært som en far for meg. Hver gang han kommer til Zambia sier han «Moses, jeg må møte deg og høre hva som foregår». Han har vært der for meg i mange år. Det har vært tider der jeg har hatt vanskeligheter, og Sveinung har alltid strukket ut en hjelpende hånd til både meg og andre. Enten det er økonomisk, mentalt eller bare livsglede, så har Sveinung vært der. Han sådde et frø i meg og inspirerte meg til å være den beste utgaven av meg selv.
Han trekker også frem Sveinungs samboer, Mona Bromander og Thomas Lilleby som har vært engasjerte i prosjektet Skjeberg har gående.
-Thomas har vært et friskt pust og oppfordrer oss alltid til å utvikle flere mennesker her i Zambia på samme måte som de har utviklet oss. Jeg må også nevne Mona. Hun har på samme måte som Thomas og Sveinung alltid vært der for oss og hjulpet oss både når hun har vært Zambia og Norge.
I dag har Moses det veldig bra og han trives med det han gjør. Han håper på lysere tider i Zambia og ønsker å ta del i det.

Africa On The Ball er en skotsk veldedighets-organisasjon stiftet i 2011. Gjennom sport jobber de for å fremme viktigheten av utdanning, helse og hygiene og å utvikle og inspirere berørte samfunn i Afrika, med hovedfokus på Zambia.
Tekst: Joakim Opphus
Foto: Audun Frantzen /Web

Africa on the Ball bruker sport, hovedsakelig fotball, til å utvikle samfunn i Zambia som er ekstremt fattige og som ikke har de rette forutsetningene for å komme seg videre i livet. Det er det Africa on the Ball jobber for, å gi unge mennesker hjelp til å overkomme utfordringer de står overfor. Gi de muligheten til komme seg vekk fra det livet de er født inn i, og skape en bedre fremtid for dem selv og en bedre fremtid for samfunnet de kommer fra.

 

Idrett og veldedighet går hånd i hånd
Organisasjonen mener også at lagidretter som nettopp fotball kan være med på å lære essensielle livsegenskaper som kommunikasjon, lederskap, motivasjon og disiplin. De gir unge mennesker et fokus og et mål, og holder dem vekk fra fristelsen av alkohol og narkotika som er et stort problem i Afrika. Noe av det organisasjonen har oppnådd allerede, er å stifte et Community-eid og ledet fotballag, som har vært veldig suksessfullt. Laget har rykket opp to ganger og spiller nå i zambisk 4. divisjon. Kalingalinga On the Ball heter laget som kommer fra bydelen i Lusaka med samme navn, og er på samme måte som Africa on the Ball støttet fullt og holdent av sponsorer og donasjoner. Et lederskapsprogram hvor spillerne lærer om å være gode rollemodeller og setter viktigheten av målsetting, utdannelse og å hjelpe sitt lokale samfunn i fokus. Andre programmer og prosjekter som Africa on the Ball har, er mat- og hygieneprosjekter, studentsponsings-program, førstehjelpstrening, Girls Empowerment Program, søppelplukkings-prosjekt og Community Outreach Program.
Matprogrammet som er startet er ment til spillerne før fotballkamper. Noen av guttene kommer fra fattige familier og har ikke har råd til et måltid før kampene.
– Det gir spillerne energi og næring før kampene, og så er det viktig i forhold til å knytte sterkere bånd mellom spillerne, og det fremmer samarbeid, samhold og kommunikasjon. Som da til sammen skal legge til rette at laget blir bedre, sier prosjektleder Kelvin Chasauaka.
Hjelp til utsideliggende strøk
Africa on the Ball sitt Community Outreach Program er et av organisasjonens viktigste da den når ut til områder som trenger hjelp også i områdene utenfor byene. I en landsby utenfor Lusaka, i Chongwe, har Africa on the Ball bidratt med flere sanitetsverktøy som vannbeholdere og håndsåpe og andre ting for å bedre helse og hygienevanene i landsbyen. I tillegg har de sportsøkter med både barn og voksne i landsbyen. Landsbyen heter Fathers House og er en landsby hvor flere enker bor sammen med foreldreløse barn, og fungerer som mødre for dem. Barna får gå på skole, og ved hjelp fra organisasjoner som Africa on the Ball og deres Outreach program, så kan barna engasjere seg i sport. Helse og hygiene prosjektet lærer mødrene der om viktigheten av god hygiene i matlaging og om å ha et rent miljø rundt seg, og da få bukt med sykdommer som kolera og ikke minst HIV og aids.

 
 
 
 
 
 
 
Sanitet: Vannbeholdere og såpe er viktig for å bedre hygienevanene til mange. Kelvin Chasauka helt til venstre i bildet.