Dette hovedprosjektet strekker seg fra vinterferien og ender med utgivelse av cd’n i midten av mai. Musikkgruppa, får mye å bryne seg på de neste ukene. Det er årets største prosjekt, og det er mye som skal på plass før det blir bra. Ikke bare skal alle sangene være ordentlig øvd inn, men de skal også tas opp, mixes og trikses. Sluttproduktet blir sendt til et større masteringfirma . For at et såpass stort prosjekt skal gå fremover, har Thomas J. Butler og Halvdan Grelland tatt på seg ansvaret som produsenter av. De må skaffe seg oversikt over hvilke sanger som skal med, hvor mye tid hver enkelt har, og hvor langt de forskjellige bandene har kommet.

Bruk fritida
Alle kan ikke være i studio samtidig, og Nicholas Eide, sier at folk bør engasjere seg mer, og øve når studio er opptatt slik at det går fortere når de selv kommer til mixebordet.
– Det er klart at det er fristende å legge seg, eller gjøre andre ting når studio er opptatt, men alle bør komme igang med innspilling så fort som mulig.

Ekstra arbeid
-Vi må ta kontakt med forskjellige masteringfirma, arrangere selve plata og sørge for at alle kommer i gang med prosessen. Det er klart at det blir mer jobb når du skal styre med alt dette i tillegg til å spille på 7-8 låter, sier Thomas.

– Innsatsen er det ikke så mye å klage på, det er bare det at man må hjelpe folk for å få de i gang. De fleste synes det er gøy å jobbe i studio og spille inn egne låter.
Musikkgruppa har vært heldige å få inn Frank Wisur, en kjent mann fra musikkmiljøet i Østfold.
Han har vært til stor hjelp både i studio og under den kreative prosessen.
– Vi får masse hjelp av Frank. Det virker som han syns det er kjempegøy å jobb med oss som ungdommer og fremtidlige artister, smiler Thomas.

Har aldri sett maken
Kontrasten var stor fra å trippe ut fra garderoben og ut i den kjølige april-luften, for så å senke kroppen ned i det utendørs naturlige bassenget med en temperatur mellom 37 og 39 grader. Vi hadde alle et stort smil om munnen, og lot oss fascinere av klippeformasjoner midt i det blå vannet, tåkelignende damp og varme bølger fra den underjordiske kilden. Solen tittet rett som det var frem bak skyene, og vi kunne ikke fått en bedre start på turen.

Kokende kilde
Vannet i lagunen inneholder store deler mineraler, og det er en spesiell alge som gir farge til vannet. Nærmest kildeutspringet holdt vannet en temperatur på opp mot 80 grader, og Remi Bredesen var ikke sen om å pine seg så nær han orket. – Jeg tøyde mine grenser til det ytterste, og klarte til slutt å komme helt inn til utspringet, forteller han stolt. Ikke alle satte like stor pris på brennhett vann, men det var likevel nok av andre ting å utforske.

Silkemyk hud
I et annet hjørne av lagunen kunne man smøre seg inn med kiselholdig hvit gjørme, velgjørende får både kropp og sinn. Huden føltes mykere enn noen gang, og at vannet luktet noe svovel sluttet vi fort å la oss merke ved. Et vannfall som masserte ømme nakkemuskler var heller ikke å forakte. Å reise videre etter en knapp time føltes altfor tidlig. Samtidig vet vi jo at Island har mange andre og minst like spennende ting å by på.

– Det blir en skjellsettende og kulturell opplevelse, sier BOK-elev Kristine Skau. Elevene får fotooppgaver underveis på turen, og de skal blant annet besøke byen Most, hvor en tidligere Skjebergelev skal guide de gjennom et ”hull i bakken”, som BOK-lærer Anette så fint formulerer det. ”Hullet i bakken” er en slags gruve, og elevene gleder seg til å ta bilder i de spesielle omgivelsene.

Konsert og fotballkamp
De andre fagfeltene skal også på tur, og for AVIS-elevene går turen til Reykjavik på Island. Derfra kommer de til å oppdatere nettavisen jevnlig. Musikk – og musikkproduksjon og Radio- og Tv-journalistikk tar turen sammen til Vilnius i Litauen. Her skal de holde konserter, mens ROT skal dokumentere hendelsene. SPORT skal på skikkelig fotballtur til London, hvor de blant annet skal besøke Charlton, og se Premier League- oppgjøret mellom Charlton og Blackburn. TEKST skal til Cardiff i Wales. Der får de undervisning av en profesjonell fotograf. De skal også bygge sitt eget kamera, og besøke en bokby.

-Poenget med turen er at elever kan se hvordan idretten blir brukt til å forbedre hverdagen til mennesker i Afrika. Elevene skal også delta i prosjektet med informasjonsarbeid til voksne og barn, holde små kurs, lære bort norske aktiviteter og leker samt jobbe med journalistikk og foto, sier hovedlærer Sveinung Finden.

Elvene må belage seg på og betale litt mer i kostpenger en tidligere år, men de vil få en opplevelse de færreste får.

Kortfilm
Radio- og TV-journalistikk (ROT) vil neste semester legge opplegget mer i retning av film.

– Det viser seg at de fleste elevene som begynner på ROT er veldig glad i film, og i den forbindelse vil vi gi de et bedre film tilbud, sier hovedlærer ved ROT Claus Hellestad.

Rot vil få filmundervisning hver fredag av en lærer knyttet til Medieparken og Zwart Film i Fredrikstad. I tillegg vil elevene kunne få bruke utstyre til Medieparken når de skal lage kortfilmer under prosjektperioden på våren.

Avisen blir gitt ut som et bilag til Sarpsborg Arbeiderblad fredag syvende april. Opplaget er på rundt 20.000 eksemplarer. Elevene har jobbet med avisen som årets hovedprosjekt, og er stolte nå som avisen er ferdig.

Elevene begynte det virkelige arbeidet med avisen i begynnelsen av mars, men har jobbet med ideer til saker siden nyttår. Da selve prosjektet ble satt i gang for alvor for litt over en måned siden, var deltakelsen enorm. Alle ville være med å gjøre Skjebringen så bra som mulig. Kreative hoder har vridd seg i eningen etter gode ideer.

Da prosjektperioden startet, ble klasserommet forvandlet om til et kontor, og til elevenes store glede ble klasserommet oppgradet med noen nye barstoler, og høye bord til eventuelle møter.

Samarbeidet har vært helt fenomenalt i hovedprosjektperioden, alle har stilt seg til rådighet der det har trengtes. I midten av perioden var det enkelte som var veldig bekymret for om vi hadde nok stoff til avisen. Mens til slutt så endte det opp med at elevene hadde alt for mye stoff, og derfor måtte nesten alle sakene kuttes litt. Perioden avsluttet de med korrektur lesning siste helgen før trykking, samt konstant dobbelsjekking av layout som har gjort avisen kjempebra.

Elevene på Avis- og nettjournalistikk (Avis) har tatt seg av det meste med avisens innhold. Men de har ikke jobbet alene, for Sportjournalistikk og idrett (Sport) har gjort en bunnsolid jobb med sportssidene. Begge fagfeltene er glade for å være ferdige med den hektiske perioden, og de er meget stolte av sin egen avis. Lærerne Willy, Snorre og Sveinung er stolte av elevene sine, som har gjort en kjempejobb.

Rett etter frokost tirsdag morgen gikk vi en drøy halvtime før vi ankom det populære utendørsbassenget i Reykjavik. Vi skiftet straks til badetøy, gikk ut i kulda og hoppet ut i det varme bassenget.

– Det er litt mange pensjonister her, men det varme vannet koker nok bort alle bakteriene, sier en lettet og spøkefull Rémi Bredesen.

Glovarme potter
I tillegg til det femti meter brede bassenget, kan Laugardalslaug friste med fire heitur pottir. Dette er fire små basseng med temperaturer fra 38 til 44 grader celsius.
– I den varmeste potten svir det som bare rakkern i huden, men fy flate så godt det er, sier en oppspilt Marte Foss. Hun legger stolt til at hun var den mest macho av alle, og beviste dermed at kvinner er det sterkeste kjønn på AVIS.

Festlig rutsjebane
Etter et lengre opphold i de varme badepottene, fikk flere av oss øynene opp for den 86 meter lange vannsklien. Responsen på skliens tempo var varierende.
-Sklia er rasende festlig. Med rett teknikk går det ganske fort, sier Eirik Rasmussen. Ingrid Bernes legger til med et smil:
-I begynnelsen gikk det fort, men man mister all form for fart i siste sving. Jeg sleit med å komme meg helt ned, sier hun.

Ikke siste gang
Vi på AVIS er fornøyde med vårt andre bad på to dager (Den Blå Lagune dagen før), og flere av oss ble lystne på å besøke Laugardalslaug flere ganger. Med gangavstand til hotellet og kun noen få eldre badegjester, passet utendørsbassenget perfekt for et avslappende bad.

Siden riding er den nest største idretten på Island etter fotball, var det naturlig at en del av turen skulle foregå på hesteryggen. Besøket fikk en treg start da vi måtte vente i nesten to timer, men med både mat og vafler innabords ble ventetiden overkommelig for de fleste.
Etter nøye justeringer av både stigbøyler og tøyler var det imidlertid duket for avgang, og på lang rekke red vi ut fra stallområdet. Hestene var lette å komme seg opp på, men ikke alle var like lette å ha med å gjøre når det gjaldt lynnet. Gjenstridighet og latskap var utbredt blant de islandske utleiehestene, så harde spark og pisking måtte til for å få farten opp. Etter en stund ble de ferske rytterne delt i to, en gruppe for de som gjerne ville ri i rolig tempo, og en for de som ville forsøke seg på de litt raskere gangartene.
Den om lag to timer lange rideturen bød på stor variasjon i terrenget, og mange flotte Kodak- moments. Noen amorøse og lettere brunstige hester var det heller ikke fritt for.Vakker natur og strålende solskinn satte en fin spiss på turen.

– Dette er helt normalt, forteller turguiden Herman Bjarnarsson. Været skifter raskere enn han girer og i løpet av kort tid har vi vært gjennom de fire årstider. Vi passerer en mindre foss, som vi stopper ved. Faxe er en stor lakse-elv og er flittig brukt av turister. Vi er raskt på veien igjen og målet er Gullfoss.
Når vi ankommer Gullfoss stråler solen. Vi går ned til fossen og ser nærmere på det enorme stryket og blir angrepet av hagel. Været slår hardt mot oss, og alle stormer mot minibussen. Vi blir ikke sittende lenge, før vi er på en av de største turistattraksjonene, nemlig Geysir-feltet.
Her bobler vannet og den aktive Strokkur blåste vann opp til 35 meter opp i luften. Undertegnede ville vise sitt mot, og stilte seg nærme geysiren og ventet i spenning på at vannet skulle komme. Litt våtere, men ved godt mot gikk jeg og de andre mot kafeen og kjøpte pylsur. En glad og mett gjeng satte kursen mot Tingvellir.
Før vi kom til Tingvellir var vi innom en mystisk grotte og et kommende spa-område. Da vi omsider kom dit, haglet det igjen. Vi stoppet ved en ønske-elv, før vi satte kursen mot den europeiske kontinentalplaten. På historisk grunn møtte vi solen og vi så utover det vakre Tingvellirvatnet.
For siste gang satte vi oss i minibussen for å kjøre tilbake til hotellet. En dag med historie, fosser, myter og en fremføring av den islandske nasjonalsangen. ”Den gyldene sirkel” var sluttet.

– Whale at ten o’clock! Guiden skriker ut hver gang det er noe som beveger seg i vannet. I løpet av den tre timer lange turen gir stemmen hennes gjenklang i hodet lenge etter at vi er trygt på land igjen. Det var nydelig vær når vi entret Hafsulan på jakt etter ett glimt av de store skapningene.
Vågehvalen var ikke særlig sjenert av seg, og hvalgarantien selskapet opererte med ble innfridd gang på gang. Det morsomste var derimot alle lundefuglene, som desperat prøvde å lette fra vannet.
Selv om det var sol, blåste det litt ute på havet. Dette resulterte i at flere var nødt til å ta turen under dekk for å få på seg kjeledress og regnjakker. Som guiden sa, så var det en del som så ut som månemenn…
Etter at turen var ferdig var de fleste fornøyde,
– Å fy flate, nå ble jeg dårlig! Eirik Rasmussen bekrefter at ikke alle er laget for livet på sjøen. Men alt i alt var det en fin blåtur, selv om turistfaktoren på turen var høy.

Hver helg lokker Kolaportid til seg massevis av mennesker. Folk reiser dit for å kjøpe alt mulig rart. Ikke bare finnes det gamle klær og nips, men også nye klær og en cafè. Loppemarkede er også er supert møtepunkt for islenderne. Da vi dro dit visste vi ikke helt hva vi skulle møte, så overraskelsen var stor da det var så mye fint. Kolaportid ligger nede ved havnen i en stor lagerbygning.
For nesten 16 år siden, da loppemarkedkulturen var relativt ny her på Island, hadde Kolaportid mye mer å by på enn hva de har i dag. Den gangen hadde stedet en butikk som solgte afrikanske varer. Det gikk veldig bra for de to som drev denne butikken, og i senere tid åpnet de en butikk i Laugavegur, som er hovedhandlegaten i Reykjavik. På denne tiden var det også mange fine antikviteter å finne, men i dag er utvalget noe mindre.
Selv om det var mye fint og spennende å se på, var det ikke alle som fant noe som falt i smak. Men en opplevelse var det for oss alle. Kolaportid hadde mye kult som var importert. Og noen få av oss gikk derifra med en litt mer slunken lommebok, til tross for at det var utrolig billig.