Når jeg får en oppgave starter jeg med å se etter inspirasjon og tenke på hva jeg vil gjøre med oppgaven. Dette er gjerne en lang prosess for meg. Enten kommer ideene umiddelbart, ellers så bruker jeg lang tid på å utforme de. Selv om jeg gjerne kan sitte i lang tid å prøve å komme på en god ide kommer de beste ideene under selve fotoprosessen. Jeg går ofte inn i studio med kun en vag plan, og en modell, så utformes planen underveis.

Jeg er glad i å bruke lang, og god tid i studio, og ta masse bilder. Jeg tar gjerne flere hundre bilder hver gang jeg er i studio. Modellene er også viktig for meg, jeg er glad i å snakke med de, og finne ut hva de ser for seg, og er komfortabel med. Da synes jeg ofte det er lettere å finne ut hva jeg vil gjøre med dem. Jeg er ikke redd for å kaste de litt rundt, og utfordre komfortsonen litt.

Jeg liker å variere på linser, blitz, og vinkler underveis i fotoshooten, slik at jeg har mye forskjellig å velge mellom i postproduksjon. Jeg pleier og følge intuisjonen min, selv om det ikke alltid føles super kult i studio, blir det som regel vellykket når jeg starter å redigere.

En lang dags ferd

Postproduksjon, når jeg skal redigere bilder, er alltid veldig spennende. Noen ganger ender jeg opp med mange bilder, og sliter med å velge ut, mens andre ganger har jeg kun tre-fem bilder. Jeg bruker Lightroom og leker meg rundt med forskjellige innstillinger, fikser litt på lys og kontraster osv. Ofte går jeg gjennom alle bildene flere runder, og ender opp med å velge, eller eliminere nye bilder hver runde.

Jeg kan gjerne redigere samme bilde fire/fem runder før jeg blir fornøyd. Som regel må jeg legge fra meg prosjektet i en dag eller to, for så å komme tilbake til det, og redigere på forskjellige måter før jeg blir 100% fornøyd.

Les mer om Foto – fashion og kunst HER!

Sjekk ut fotoelevene på Instagramkontoen som de styrer selv.

Denne søndagen startet med en god selvvalgt frokost på Jollyboys. I dag besøkte vi de mektige Victoriafallene. Bussen gikk fra Jollyboys 10:00 og derfra var det bare å feste setebeltene. 

Victoria Falls er på «bucket listen» til veldig mange, så at vi fikk oppleve det er vi evig takknemlige for. Det var vesentlig mindre vann i elva enn tidligere år, men vi fikk likevel en skikkelig dusj når vi sto ved noen av utsiktspunktene. Etter rundturen ved fossen gikk vi ned stien til der Zambesielven gjør en sving kalt «The Boiling Pot». Vi fikk se mange bavianer på veien, og selv om noen av oss var redde for de til å begynne med, gikk det veldig greit.

Vi delte gruppa i to etter at vi gikk opp igjen. Noen gikk tilbake til fossen og deretter tilbake til bostedet på «Jollyboys». De litt mer eventyrlystne av oss (meg selv inkludert) gikk en lengre tur langs «fotostien». Der gikk vi til slutt forbi inngangen til et av de mest eksklusive hotellene i Afrika, som lot oss slippe inn for å observere i håp om å se noen giraffer eller sebraer. Vi hadde griseflaks som fikk mate tre av giraffene som var i bushen da vaktene var veldig greie med oss. Det var en helt unik opplevelse som ikke kan beskrives med ord. 

Deretter gikk vi videre innover i området der vi møtte mange sebraer som befant seg på stier og i hagene til de som bodde der. Så tok vi turen over til broen der Zambia grenser til Zimbabwe, der vi fikk se den utrolig vakre naturen nok en gang, men fra en annen vinkel. Når vi kom tilbake til Jollyboys kunne vi fortelle den andre halvdelen av gruppa om hva de hadde gått glipp av. 

Mange tok seg et bad i bassenget som var veldig deilig etter det som etter hvert ble en varm dag. Noen av oss tok turen til en sportsbar der de så Arsenal mot Aston Villa. På kvelden spiste vi på Olga, som var samme sted som dagen før. Der serverer de italiensk mat, noe som falt godt i smak. Tusen takk for en uforglemmelig dag.

For en tid tilbake så fikk vi på fotolinjen muligheten å ha et spennende samarbeid med Fretex Halden. Vi dro til butikken og der fikk vi velge ut, og låne hvilke plagg vi ville, som var veldig gøy! 

Vi tok med oss ganske mye. Da jeg hadde kommet tilbake og tenkt litt på klærne jeg hadde tatt med, og hvilke jeg ville bruke, så hadde jeg lyst til å ha Filippa som min modell. Dette pga jeg ikke har hatt hun som min modell tidligere, og at jeg synes hun er veldig flink foran kameraet. 

Ideen tar form

Jeg hadde tenkt litt på hvor jeg ville ta bilder, og viste at jeg ikke hadde så lyst å ta i fotostudioet vårt, siden jeg hadde gjort mye av det før og ville gjøre noe annet. Så da ble det rommet rett utenfor studioet, som er veldig lyst og fint, med masse planter.

Å skape et univers med fotografi

Filippa ville også ha meg som modellen hennes, så vi tok noen kule bilder i studio med de klærne hun hadde valgt ut for meg. Når det var tid for min shoot tok vi studiolysene til naborommet og jeg satt opp disse som jeg ville. Jeg ville ikke ha for hardt lyst, så jeg brukte 2 lys som jeg prøvde flere lyssettinger med, der jeg lekte litt med hvor mye skygger jeg vil ha. Jeg hadde på en softbox på ene lyset og den andre uten.

Å bli fornøyd

Av de klærne jeg fant på Fretex, fant jeg ut jeg ville prøve en litt 70-talls stil først, med en mønstrete silkebluse, brun olabukser og brune sko. Jeg er også veldig glad i fargerike dresser, så jeg ville også ta noen kule bilder av Filippa med de dress jakkene og buksen jeg fant hos Fretex. Eneste plagget som jeg brukte som ikke var fra Fretex var min egen røde dressbukse og briller. 

Alt i alt, så ble jeg ganske fornøyd med bildene mine, og synes Filippa ser helt fabulous i alle outfittene! Vi hadde det veldig gøy under shooten og endte opp å ta bilder i over 2 timer. Hvis jeg skulle si hvilke bilder jeg tok som jeg likte best, så er det desidert de med fargerike dressene. Spesielt den røde dressen.

Les mer om Foto – fashion og kunst HER!

Sjekk ut fotoelevene på Instagramkontoen som de styrer selv.

Den alvorspregede turen til Hiroshima og besøk av fredsparken og episenteret for den første av to atombomber i 1945 gjorde sterkt inntrykk på oss alle sammen. Parken fremstår som et sted som konstant skal minne oss på hva som hendte i august 1945 og kombinert med fokus på fredsarbeid så var det ingen som var med på denne dagsturen som kommer til å glemme denne dagen.

Fra alvor til moro
Dagen etter gikk turen til Universal studios, Osaka og sammen med resten av Japan så var det en dag hvor man stod i kø store deler av turen. Likevel fikk elevene kjørt seg og shoppet av seg en del Yen. Det var lite futt i den siste gjengen som returnerte på egenhånd etter å ha fått mest mulig ut av denne dagen.

Bra beliggenhet
Kyotohotellet som vi har bodd på i år har så å si vært oppå handlegatene i Kyoto. Gatene er bilfrie og med tak over og går kilometer på kilometer på kryss og tvers i dette området. Det er en kombinasjon av restauranter og bruksting man får kjøpt så dette hotellet fungerte strålende for overnatting av større grupper som vil ha litt av alt.

Tempel og turisme
En av Kyotodagene delte vi gruppa opp i to hvor den ene oppsøkte turistplassene som den berømte bambusskogen og apekattfjellet der man kan få nærkontakt med fjellapene som på sett og vis har lært seg å tigge mat og holde på med sitt eget opplegg. Dealen er vist følgende: ikke se dem i øya og hold avstand så skal det gå bra.
De med apekatt-angst og mer lyst på å ta en rolig spasertur langs filosofistien rett utenfor sentrum fikk seg en liten overraskelse da vi havnet midt oppe i noe som virket å være en religiøs markering med flere tusen pensjonister som møtte opp for noe som så ut som en slags mønstring. Fascinerende og det trigger nysgjerrigheten for oss fra Norge en smule skal sies.

– Hungry??
Vi avsluttet Kyotooppholdet med å bli praiet av en restaurantansatt som fanget opp vår frustrasjon over problemet med å bespise 18 stk. på en gang. Denne karen førte oss inn i et bygg der vi fikk tradisjonell Japansk mat med Ramen, kylling, og alt magen kunne ta imot. Selv skrubbsultne norske mager ble fylt godt opp under dette måltidet og det er jo litt eksotisk å sitte rundt et stort bord med risvegger og såkalte hotpots fosskokende kun cm. unna.

Må vi hjem?
Gøy, gøy, gøy og ikke minst et verdig punktum på Kyoto dagene. Mao. Vi storkoser oss som bare det. Elevene oppfører seg eksemplarisk og ting ruller og går på skinner, noe som leder oss inn på at i dag har vi returnert med Shinkansen til Tokyo. Vi har det bra, hyggelig, vi lærer og opplever noe nytt hver dag. Vi vil ikke hjem. Men kommer hjem på onsdag natt norsk tid.

Musikkproduksjon 2023/2024

I år har vi hatt en utrolig fin gjeng på musikkproduksjon. Det har vært en fin blanding av utøvende musikere og musikkprodusenter. Nivået har vært veldig høyt. De har imponert oss fra vi møttes første gang i august i fjor. Gjennom året har de gjennomført flere fantastiske konserter som her fra St.Croix konserten i Fredrikstad i september!

Creation – årets album

Og nå er altså årets album klart. Album inneholder 17 egenproduserte låter. Elevene produserer all musikken selv, og i år har vi også mastret albumet selv her på skolen. Albumet inneholder mange ulike sjangere. EDM, pop, metal og hip-hop for å nevne noen.

Hjelp av graf-elev

På skolen har vi en egen linje for grafisk design og i år har vi fått hjelp av grafelev Mathias Bjørkås til å lage cover til albumet. Det har blitt utrolig fett!

Skjeberg-festivalen

Albumet blir i år sluppet 8 mai, dagen vi har vår egen festival her på skolen. Vi kaller den Skjeberg-festivalen og her viser linjene frem ting de har jobbet med gjennom året og opp mot årets skoleavslutning. Her fremfører musikkelevene flere av sangene fra albumet live.

Spotify, Tidal, Apple Music….

Creation kommer altså på de mest kjente strømmetjenestene 8 mai. Vi legger ut link denne dagen og gleder oss til release-konsert!

Japan neste stopp!

Etter en intens innspurt er musikkelevene nå klare for årets studietur. Den går til Japan og vi reiser allerede onsdag 17 april. Turen går først til Tokyo, hvor vi blir 5 dager før vi setter oss på Shinkansen – høyhastighetstoget som tar oss til Kyoto i godt over 300km/t.

Vi reiser også til Osaka og til Hiroshima for å besøke Hiroshima Peace Memorial Museum. Vi har med oss fredstraner som vi har laget i løpet av året som vi vil henge opp i fredsparken i Hiroshima.

Mange spennende opplevelser venter. Vi gleder oss!

Les mer om musikkproduksjon her

GODE GRUNNER TIL AT DU BØR SØKE  –

• Musikkproduksjon sammen med likesinnede er spennende og lærerikt
• Meget kompetente lærere og moderne utstyr
• Skolen ligger i hjertet av Østfold – nær tre store byer
• Bli med på en fantastisk studietur til Japan
• En annerledes skolehverdag der du møter nye folk
• Maten vår er god og ikke minst variert– tilpasset veganere og vegetarianere
• Få mange nye venner og knytt verdifulle kontakter for livet

Musikkproduksjon Skjeberg Folkehøyskole

Av: Stipendiat Emil Iversen

Opplevelsene har stått i kø i år og her i Lusaka. Vi startet turen som vanlig med å spasere opp til den lokale fotballbanen i Kalingalinga for å hilse på barna og bli kjent med peer-leaderne (lokale ungdomsledere) etter en lang reise fra Norge. Det er her man får første inntrykk av Zambia. Jeg visste hva som møte oss, men jeg kunne se på de andre som ikke hadde vært her før at dette var en helt ny opplevelse for dem. Jeg så gleden i ansiktet til både de lokale barna og elevene fra Skjeberg.

De neste dagene dro vi til de ulike samarbeidsorganisasjonene vi har her i Lusaka. Der ble årets elever kjent med personer som Kelvin, Keke, Fred, James, Obster, Beauty, Scarlett og Agnes som jobber i organisasjonene African on the ball og BUSA (Bauleni United Sport Academy) som er noen av de organisasjonen vi samarbeider med her i Lusaka. Var veldig stas å få møte disse igjen fra i fjor og noen av de husket meg igjen, så det var stas. Vi fikk en guidet tur i communityene (bydel). Vi var innom skolene «Mama Stellas» og «Kalingalinga Community School». Her fikk vi en enorm velkomst og de hadde virkelig satt sammen et veldig bra program. Både taler, dans, sang og rap. Jeg ble igjen imponert over hva de kan få til her.

I Bauleni var litt det samme opplegg som i Kalingalinga. Som enhver afrikansk introduksjon startet vi med leker med barna eller såkalte «energizers» for å bli kjent med hverandre. Her kom vi fort ut av komfortsonen når du må alene inn i ringen å danse! Vi trente også barna før de skulle spille turnering dagen etter på. Vi spilte også en kamp mot de lokale peer-leaderene hvor vi vant 5-3 etter 4 mål av Philip. Dette var nok et sjokk for mange. Både med tanke på varmen og banen vi spilte på.

Fotballturneringen i Bauleni er alltid den lengste dagen. Jeg husket denne dagen fra i fjor og husker at den var tung. I år gikk det overraskende greit. De fleste av oss var trenere. Her ble det knyttet tette bånd med spillerne og det ble skapt ekte idrettsglede. Man ser også at ferdighetsnivået er mye høyere når det kommer til fotball fra norske barn. Disse ungene lever og ånder for sporten. De spiller i ekstremt krevende forhold med humpete baner. Solen som steker og ofte uten sko og sokker. De er på mange måte mye bedre å spille fotball med mye mindre utstyr sammenlignet med Norge.

Tror alle hadde en strålende dag i varmen og tok med seg en fin opplevelse hvordan en fotballturnering kan gjøres i Afrika. Vi var også med på Africa on the ball sin turnering i Kalingalinga hvor fokuset har vært rettet mot jenter, men i år kjørte de en mix-turnering hvor gutter også kunne være med. Jeg blir virkelig imponert over hvordan de klarer å arrangere disse turneringene. Det er kanskje ikke norsk standard på presisjon, men mye bedre på stemning, innsats, og ikke minst målfeiringer.

Vi har også vært på landsbygden for å se hvordan de har det. Forskjellen fra i fjor til i år er at Zambia sliter med tørke og dette går utover folkene på landsbygden. Vi møtte Stanley, en bonde som elever på Skjeberg har møtt siden 2010, og familien hans i Chipapa. Det var vondt å høre på hvordan tørken påvirket de, og han hadde solgt masse geiter for at døtrene skulle gå på skole. Maten strakk ikke til og de var redd for å sulte i hjel. Var veldig underernærte dyr også. Du får en liten realitetssjekk når du ser det.

Før turen til Chipapa var vi også på en gudstjeneste for å oppleve hvordan zambisk kirke funker. Jeg hadde naturlignok vært med på det i fjor også, men fikk enda mer inntrykk av hvordan de gjorde det. De har et kor som synger store deler av gudstjenesten. Noe som er ulikt fra Norge.

Vi spilte kamp i begge landsbyene vi besøkte, Chipapa og Chongwe. Forskjellen fra i fjor er at resultatene gikk mer vår vei denne gangen. Vi vant 1-0 i Chipapa og tap på straffekonkurranse i Chongwe. Den Zambiske landsbygden byr også på utfordrende veier som kjør at bussen ikke alltid kommer helt fram. I Chongwe gikk vi en liten kilometer for å komme fram. Noen steder skal det bare ikke være mulig å kjøre tenker man. Men dette er Zambia. Det er også veldig kult å se hvordan de lever på landsbygden. De lever i stråhus og opererer også med høvdinger og «headman» i de ulike landsbygdene. Det er en veldig kontrast fra Norge kan man si.

Det var det faglige, men vi har også dratt ut og spist og på mandagen dro vi for å spise lokal zambisk mat. I den anledning ble meg og Alex feiret siden vi har bursdag i løpet av turen. Noe jeg også hadde i fjor i Zambia. Jeg visste hva som kom og hadde sagt at billene vi fikk smakte fortreffelig! Men det beste med middagen var uten tvil underholdningen, vi fikk servert av to stk Michael Jackson etterlignere. De danset som om de hadde gjort det hele livet, men de hadde bare danset i 5 år ble det sagt.

Vi har også dratt ut og spist på ulike kjøpesentre i Lusaka. Det er kanskje lett og tro at når man skal til Afrika så fins ikke kjøpesentre og sånne ting man forbinder med rikdom. Det er bare at skille mellom rik og fattig er enormt her.

En annen jeg vil trekke frem som virkelig har satt spor i gruppen er vår fantastiske bussjåfør Kelvin som jeg tror hele gruppen har satt stor pris på. Han har kjørt oss rundt overalt og som vi sier «Det er ikke et problem Kelvin ikke kan fikse»

Alt i alt en strålende tur så langt hvor ting har gått på skinner. Tror alle her kan skrive under på at sånne opplevelser får man ikke hvor som helst. Vi gleder oss til fortsettelsen i Livingstone.

De fleste av elevene var også i dag trenere for sitt respektive lag, noe som bydde på utfordringer, men også introduserte dem til nye bekjentskaper og minner. Motto for turneringen var «We are a soccer team. Reproductive health service is our right». Dette teamet skal gå igjen i flere sammenhenger under turneringen. Organisasjonen «Center of Reproductive Health and Education» var medarrangør for turneringen.

Dagen startet med en tur gjennom communytien i Kalingalinga. Etter en liten rundtur var det dags for parade, gatene var fylt av latter, sang og glede fra både innbyggere og gjester. Musikkkorpset spilte oss inn på hjemmebanen og vår gode venn Obster dro i gang det hele med en økt aerobic.

Kampene var brått i gang og nivået var skyhøyt. Etter mye godt spill og coaching var pauseshowet i full gang. Emil og Ine ble dratt opp på scenen og forbløffet hele Kalingalinga. Likte de å tro.

Storfint besøk sto på programmet da artist Davizo dukket opp på scenen. Ekstase hos publikum i det den kjemte artisten inntok scenen. Videre var det duket for dagens sluttspill der dagens seierherre ble laget Shalemo.

Rundene inn mot finalekampen var tett og Aleks kan skryte av en 3. plass i årets turnering med hans lag Black stars.

Det var en dag fylt med nye inntrykk, godt vær, interessante mennesker, spennende kamper og ikke minst minner for livet.

Med kroppen full av døgnrytme på avveie reiste vi dag to til verdens mest trafikkerte kryss, nemlig Shiboya Scramble crossing. I dette krysset beveger det seg en million mennesker hver dag enten som turist eller lokal japaner på vei til eller fra jobb. Greier du å komme litt opp i høyden er det et utrolig fascinerende skue å se hva som skjer når gatelyset gir grønt lys for gående.

Reportasjearbeid
En av mediaelevenes oppgaver i Japan er å lage TV-innslag om det de opplever på turen og akkurat dette veikrysset er på lista og mediaelev, Sander Henriksen er på saken, dette vil man kunne se som et innslag i en større TV-sending når vi kommer hjem til Skjeberg.

T-banenettverk på kryss og tvers
Vi i Norge er vant til en T-baner enten går mot vest eller øst og som uansett kommer tilbake til startstedet hvis du «bommer». I Tokyo er det et mylder av statlige/private og muligens kommunale T-banelinjer som går og er Tokyos måte å forflytte deg rundt i byen på en effektiv måte. Problemet er bare å knekke koden. Litt breialt uttrykt så kaller vi det « Å skru på hjernen» når du skal forstå dette.

Det er faktisk lettere enn man skulle tro
Med Googel maps som verktøy får du full retningsbeskrivelse og hvis du da følger fargehenvisninger og stigende eller synkende tall har du skjønt hvilken retning og stoppested du skal. Har du da et tredagers gyldig T-banepass så ligger hele Tokyo foran deg klar for å bli utforsket.
Til nå har vi vært på kjente steder som tidligere nevnt Shiboya, Akhiahbara (Electric city), besøkt Tokyo Tower, Tokyos eldste tempel Shinjuku Shrine i Asakuza og latt oss rive med i Uenoparkens yrende picknick-liv under kirsebærtreblomstringen (Sakuraen) som faktisk «peaker» i skrivende stund.

Spennende dager i vente
Vi har mye spennende i vente og på programmet venter bl.annet besøk på det digitale museumet Teamlab, Shunjuku Golden Gai, bestige verdens høyeste tårn- Tokyo Sky-tree ( Over 600 meter) Hiroshima, Lyntog og kanskje en og annen shushi-restaurant kjenner jeg elevene rett.

Blandingen av reporstasjeskaping, turisme og nysgjerrighet så fungerer denne turen utmerket så langt. Elevene stortrives og knyttes nærmere hverandre når man opplever ting sammen på utlandsturer og i dette tilfellet fungerer alt. Elevene er en drøm å ha med på tur…hilsen læreren..

Følg med flere på flere oppdateringer som kommer i løpet av turen både som blogg innlegg, og på sosiale medier. -Arrigato sajiomas, herifra.. vi har det kjempegøy!

Elevene fra Skjeberg skulle være lagledere, jobbe med mediaoppgaver eller sitte i infodesken og håndtere resultat og turneringsoppsett. Dette i samarbeid med ungdomslederne i Bauleni United Sport Academy.

Banen sponset av tidligere Barca-stjerne!

I går ble vi kjent med Skjebergskolen, også kjent som «BUSA Skjeberg Youth Development Centre». Der gikk mye av dagen til planlegging av årets Skjeberg Annual Football Tournament. Der fikk vi vite at turneringen skulle bli holdt på banen ved siden av skolen, som tidligere Barcelona og Chelsea-spiss Samuel Et’o hadde hjulpet med å finansiere.

Umulig å ikke bli engasjert

Det var dags for den store turneringen, og flere av oss elevene gledet oss til å coache de positivt innstilte ungene før ett av årets høydepunkter. Vi fikk vite kvelden før turneringen at det skulle starte klokken 07.00, og la oss i god tid for å få nok hvile. Selv om ikke alle var i topp form da vi sto opp kl 0600, var det umulig å ikke bli engasjert når vi gikk innmarsjen med alle de unge talentene sammen med ett korps.

Før ungene kunne sparke i gang det årlige høydepunktet måtte de igjennom ett par taler og instruksjoner. Heldigvis holdt Thomas og Sveinung det ganske kort, så de spente ungene kunne sverme de fire minibanene med flott fotball og godt humør.

Kampen om feiringene

Det var ikke kun god fotball vi fikk se, da alle lagene hadde drillet inn utallige feiringer, som naturligvis var helt ukjent for oss her nord som er vant til ganske kjedelige feiringer. Det var dansing, rulling, saltoer, hopping og sprelling. Hver feiring var bedre enn den forrige, og det virket nesten som kampen om den stiligste feiringen var viktigere enn hvem som vant på matta.

Full spurt fra start til slutt

Selv om lagene var opptatt av feiringene, ble vi elevene overrasket over hvordan disse unge spillerne fightet seg igjennom kampene, og løp som det ikke var en morgendag. Det var headinger, taklinger med hodet først og full spurt fra start til slutt, uansett om man hadde to, en eller ingen sko. Og det i 31 varme grader! For våre vintertilpassede kropper ble dette en ikke liten utfordring ved siden av jobben vi skulle utføre.

Selv om ungene hadde det gøy, måtte det ta slutt, da BUSA sitt A-lag skulle spille kamp klokken 1500. Fornøyde unger tok med seg hjem flotte pokaler utdelt av elever på Skjeberg Folkehøgskole, mens litt mindre fornøyde unger gledet seg allerede til neste år.

Tekst og bilde: Alfred Arntzen og Sveinung Finden