Å gå på Skjeberg folkehøgskole betyr å være en del av  – og bidra til – et godt fellesskap. Det å være tilstede, at det faktisk betyr mye for gruppa at akkurat DU er der, er en viktig erfaring å ta med seg videre i livet. Vi har tatt en prat med Rasmus Strømberg, elev på Filmproduksjon forrige skoleår, om hvordan han opplevde skoleåret hos oss.
Vi ønsket også å snakke med moren hans, Anette Strømberg, om hvordan det var for henne når eldstemann skulle flytte ut for første gang og hennes erfaringer med å ha en sønn som har gått på folkehøgskole.  
Rasmus sammen med foreldrene sine

Hva tenkte du når Rasmus hadde bestemt seg for å gå ett år på folkehøyskole?
Vi tenkte at det var et riktig valg, fordi han ikke helt hadde bestemt seg for hva han ville studere etter videregående. Og at det skulle bli godt for han å kunne dyrke hobbyene sine, lære mer om filmproduksjon, og ikke minst bli kjent med nye mennesker. I tillegg så vi på det som en myk overgang i forhold til det å flytte hjemmefra.
Rasmus og venner i fotostudio

Har du gått på folkehøgskole selv?
Nei, dessverre må jeg nesten si. Vi kjente egentlig ingen som hadde gått på folkehøyskole heller, kanskje det ikke var så vanlig den gangen? Men, når vi ser alle mulighetene man har i forhold til spennende linjer, reiser og aktiviteter tenker vi begge at vi angrer på at vi ikke gjorde det.
Rasmus kom hjem med mange nye vennskap i bagasjen, og nye erfaringer og opplevelser som vi ser han har hatt stor glede av.
Gjengen til Rasmus var aldri redde for å gjøre ting enda litt mer morsomt!

Hvordan var han som barn?
Rasmus var nysgjerrig som barn, og ekstremt vitebegjærlig med mange interesser. Han har alltid vært reflektert og flink til å tilegne seg kunnskap.
Rasmus og Unisex, bandet som de dannet på Skjeberg folkehøyskole. Bandet består av medelever på Filmproduksjon + trommis fra Musikkproduksjon.

Hvordan har du opplevd folkehøyskoleåret? Har det svart til forventningene du hadde for sønnen din?
Vi deltok på «Åpen dag» vinteren før skoleåret startet, og syntes vi fikk et godt inntrykk av miljøet på skolen, og de ansatte. De vet virkelig hvordan de skal møte elevene, og
har bidratt stort til at oppholdet har blitt så bra som det har. Som foreldre har vi følt det veldig trygt, og har opplevd at Rasmus har vært veldig fornøyd.
Vi har fulgt aktivt med på det skolen har delt på sosiale medier, og fått et godt innblikk i skolehverdagen også på den måten.
Det har absolutt svart til forventningene vi hadde på forhånd, og kanskje også oversteget dem! Det viktigste for oss var at Rasmus skulle trives, få gode venner og nye impulser – og vi opplever alt dette ble innfridd.
Rasmus både engasjerte seg i, og initierte flere aktiviteter gjennom hele skoleåret.
Hvordan var det da Rasmus flyttet ut for første gang?
Det var nok litt rart å kjøre Rasmus til folkehøyskolen da han startet opp i august, men sånn er det vel når eldstemann flytter hjemmefra for første gang?
Men, vi forstod at han var superklar for et nytt kapittel i livet, og vi kunne raskt slå oss til ro med at trivselsfaktoren var høy.
Etterhvert ble det stadig vanskeligere å få «slått-tid» på telefonen, og samtaler ble erstattet med korte meldinger som «jeg har ikke tid nå, ringer senere». Det tok vi som et veldig godt tegn!
Fellesturen vi hadde i begynnelsen av skoleåret var veldig vellykket.

Det ble en spesiell avslutning på året med hjemmeundervisning osv. Hvordan synes dere det fungerte?
Rasmus syntes det var skikkelig leit å gå glipp av den siste tiden med venner og lærere, og selvsagt også at turen til Japan ble kansellert.
Det at situasjonen snudde så brått, gjorde nok at mange følte at de ikke fikk avluttet året slik som de ønsket, og heller ikke fikk tatt en ordentlig avskjed med hverandre.
Skolen sørget for hjemmeundervisning som jeg tror både bidro til å holde humøret til elevene oppe, og til å normalisere en ellers veldig spesiell tid.
Rasmus er ikke redd for å by på seg selv på scenen heller. Her fra Filmproduksjon sin elevkveld.

Det er fint for oss å få høre litt om hvordan foreldrene opplever skoleåret. For det vet vi jo ikke så mye om. Så takk til Anette! Men hva sier Rasmus selv om folkehøyskoleåret??
 
Hvorfor ville du gå på folkehøgskole? Husker du hvorfor du valgte akkurat Skjeberg folkehøyskole?
Det var flere grunner til at jeg ville gå på folkehøyskole. Hovedgrunnen var nok at jeg var usikker på hva jeg ville studere, og dermed følte at jeg trengte et år å tenke på. En annen grunn var at jeg ønsket å gjøre noe annet før jeg fortsatte skolegangen, og jeg tenkte at det ville være bra for meg å oppleve noe nytt. Jeg valgte Skjeberg fhs. fordi de tilbød linjen «Filmproduksjon Japan» som var midt i blinken for mine interesser. Jeg har selv en stor interesse innenfor film (og så skadet det heller ikke med en tur til Japan). Skjeberg så ut som en skole der jeg ville få muligheten til å holde på med de prosjektene jeg selv ville, og det var viktig for meg.
Vurderte du andre linjer før du endte på Filmproduksjon?
For meg var det filmproduksjon som var den mest interessante linja. Det så ut som en linje der jeg ville få utfordret meg selv på en morsom og lærerik måte. Den eneste andre linja jeg vurderte var musikkproduksjon, siden jeg også er svært interessert i musikk og komposisjon, men jeg regnet med at jeg ville få muligheten til å spille musikk selv uten å gå linja. Det fikk jeg også ettersom at jeg og fire kamerater startet et rockeband som opptrådte flere ganger.
Rasmus og Håkon på utstillingen til Fotolinja

Hva definerte skoleåret på Skjeberg fhs for deg? Fikk du utfolde deg og ble du utfordret nok?
Det som definerte skoleåret mitt på Skjeberg fhs. var nok de fine vennskapene jeg bygde på veien. Det var gøy å arbeide med dyktige og morsomme folk på prosjekter i timene, men det er fra kveldene mange av de beste minnene oppstod.
Filmlærer Tore sørget for at jeg alltid hadde nok å gjøre, og han hadde en god forståelse av elevenes kompetanse og engasjement. Han hjalp meg med å utvikle ideene mine og utfordret meg ofte mens jeg lagde filmer. Vi hadde mange gode og dype samtaler om prosjektene mine, og han hjalp meg tilstrekkelig hele veien.
Du hadde en virkelig stor vennegjeng på skolen. Hvordan gikk det til at gjengen ble så stor? Har du noen råd til de som skal begynne hos oss til høsten?
Vennegjengens størrelse var et produkt av det inkluderende miljøet. Det var ingen krav til hvem som kunne være med, for det handlet bare om å ha det gøy sammen. Til de som skal begynne på skolen til høsten vil jeg si at det aller viktigste er å by på seg selv. Det handler om å være åpen for andres ideer og respektere hverandre. Du må være deg selv, men også la året forme deg.
Rasmus sammen med Petter og Jonas på plenen i Sverige.

Hva er ditt beste minne fra FHS?
Jeg har veldig mange gode minner fra året, så det er vanskelig å plukke ut ett. Noen av de fineste øyeblikkene kom fra hytteturer vi dro på mot slutten av året da alle var godt kjente og komfortable med hverandre. Noe annet minneverdig var den hektiske produksjonen av en videojulekalender vi jobbet på i desember. Den lagde vi på eget initiativ, og den utfordret virkelig våre kreative og praktiske evner.
Hva er planene dine videre?
Til høsten skal jeg begynne å studere geologi enten i Trondheim eller i Sogndal. Det at jeg nå har fått forsmak på det å bo hjemmefra, gjør at jeg føler meg bedre forberedt enn før på å studere i en annen by og skape et nytt sosialt nettverk.

Rasmus stilte opp når vi trengte det.

Vi ønsker Rasmus lykke til videre og gleder oss til å følge med på hva han finner på. En ting er sikkert, det blir ikke kjedelig!
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!

Christoffer Henriksen var elev på linjen Grafisk Design her på Skjeberg FHS i skoleåret 2019-2020 og er en dyktig artist. Han er selvlært innen ulike felt, og han har erfaring med ulike prosjektoppdrag – både private og for næringslivet. Han har utført grafittikunst i offentlige bygninger, nybygd bowlinghall, MESH-lokale i Oslo, og han har gjort ulike oppdrag for privatpersoner på for eksempel russebusser og biler. Som elev på Skjeberg Folkehøyskole har han jobbet med mange ulike oppgaver, blant annet  dekorert en stor vegg i skolens TV-stue.
Våren 2020 fikk han et stort utsmykningsoppdrag på Borge Ungdomsskole i Fredrikstad i forbindelse med linjeuken sin på Skjeberg Folkehøyskole. Etter befaringen på skolen startet et møysommelig planleggingsarbeid. Christoffer fikk frie tøyler fra skolens ledelse og Fredrikstad kommune, det eneste kriteriet var at det skulle være skolerelatert. Skolens visjon «Sammen om kunnskap, mangfold og mestring» var også stikkord han fikk med seg på veien. Området som skulle dekoreres var en trappeoppgang fra første til tredje etasje.
Borge ungdomsskole er moderne, teknologisk og den karakteristiske stilen og grønnfargen gjør at den står tydelig fram i sine omgivelser. Fargen grønn tas også opp innvendig i bygget og i interiøret og nettopp det lot Christoffer seg inspirere av.

Borge ungdomsskole sto ferdig i januar 2016 og ligger på Sellebakk i Fredrikstad kommune.
Verket er signert og klart!


Kunstverket og sluttresultatet gjenspeiler skolehverdagen til elevene som til vanlig går opp i trappene.Veggene som fremsto tomme og sterile er nå fylt med stilfulle former, bølger, farger og kule illustrasjoner.  Vi håper og tror at dette vil være med på å sette enda litt mer farge i hverdagen på flotte Borge ungdomsskole. Her kan du se og høre litt om prosessen og se sluttresultatet:


 
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!
 
 

Hvert skoleår lever sitt eget liv. Det er mye som ligner på årene som har vært før, men mye som er helt ulikt også. Dette året har det mest spesielle vært hvor populært analogt foto og mørkerom har vært. Det har så definitivt tatt kaka dette skoleåret. 

Magisk! Isak Næss i løse lufta uten ben, men med potteplanter! (Foto: Thea Jenssen)

Magi
Det gleder selvsagt en gammel fotograf at så mange er interessert i, og liker å fotografere “på gamlemåten”. Men det er også en stor glede å se at elevene blomstrer på en helt «ny» måte
når de fotograferer analogt. Det er nemlig noe helt eget som opprstår når man arbeider analogt. Det er mørkerommets magi. 
I’m loving it! Ella og Henriette samarbeidet godt da de jobbet med analogt foto (Foto: Ella Lundegaard Høiby)

Prosessen
Elevene har vært ivrige etter å lære om prosessen fra fotografering til ferdig bilde. De har lært seg å sette inn filmrullen i kamera, blande kjemien, fremkalle filmen og, ikke minst, fremkalle bildene. De har lært at analogt foto og mørkerom ikke er så vanskelig bare man er bitte litt tålmodig.
En bunke med bilder fra mørkerommet. Det er tydelig at elevene har følt en stor frihet i hva de kunne ta bilder av (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Spørsmål til fotoelevene
Så da er det fint å spørre elevene hva det er som tiltrekker dem med mørkerommet, hva som har gjort at det har fungert så bra og kanskje om det har overrasket dem hvordan mørkerommet fungerer. Jeg har stilt spørsmålet til noen av de ivrigste på mørkerommet dette året!
Julia Muggerud: Å jobbe i mørkerommet er noe jeg kommer til å huske best fra året på foto. Det er en utrolig spennende måte å få fram et fotografi på. Vi fikk god opplæring i det, som gjorde at man raskt fikk inn teknikken og da var det bare å gjøre det så mange ganger man ville. Det ble som en ny hobby og det er alltid gøy.
Johannes Knudsen fotografert av Julia Muggerud på loftet på Skjeberg folkehøyskole

Mads Emil Thygesen fotografert av Julia Muggerud

 
Ella Lundegaard Høiby: Det som tiltrekker meg til mørkerommet er at det er så uforutsigbart. Det gjør arbeidsprosessen veldig spennende. I motsetning til digitalt foto kan man ikke se bildene rett etter de er tatt, så man må jobbe mot et resultat man ikke vet utfallet av, noe jeg personlig synes er veldig motiverende.
Jeg synes det funket bra å jobbe i par. I og med at prosessen var helt ny for oss, og dermed ble ganske komplisert, var det fint å ha noen å samarbeide med. I arbeidet med selve fotograferingen passet det også veldig bra, fordi vi kunne idémyldringe og bruke hverandre som modell. Det som overrasket meg mest med abeidet med mørkerommet, var hvor lang prosessen er, men selv om jeg ble litt overrasket over varigheten og uforutsigbarheten rundt arbeidet synes jeg det er det som hovedsakelig gjør analogt foto og mørkerom unikt, spennende og gøy!
It’s a Jungle here! Ella og Henriette samarbeidet godt da de jobbet med analogt foto (Foto: Ella Lundegaard Høiby)

Sitter nå her jeg da… Ella og Henriette samarbeidet godt da de jobbet med analogt foto (Foto: Ella Lundegaard Høiby)

Gratis parkering! Ella og Henriette samarbeidet godt da de jobbet med analogt foto (Foto: Ella Lundegaard Høiby)

Funky frozen yogurt! Ella og Henriette samarbeidet godt da de jobbet med analogt foto (Foto: Ella Lundegaard Høiby)

Thea Jenssen: Jeg synes det var veldig spennende å ta analoge bilder for jeg tar bare ett bilde av alt og må håpe på at det ble bra. Da må du virkelig prøve å få alt riktig på første forsøk!
Det er også sikkelig morsomt å fremkalle bildene i mørkerommet og se bildene komme fram på blankt papir. Veldig koselig å være der inne med en venninne og høre på musikk og kose oss.
Jeg tror grunnen til at jeg likte det så godt er at når du tar bildet kan det ta flere dager før du holder det i hånda. Da er det fint å se tilbake på hvordan du trodde bildet ble, og hvordan det faktisk endte opp.
Øynene til Julia Muggerud (Foto: Thea Jenssen)

Sykkelen har nok sett bedre dager (Foto: Thea Jenssen)

Fotogene Edel Cathrine Johannessen(Foto: Thea Jenssen)

Isak Næss er den fødte modell (Foto: Thea Jenssen)

Isak Næss igjen (Foto: Thea Jenssen)

Stemningsfullt med Edel Cathrine Johannessen (Foto: Thea Jenssen)

Sideskill? (Foto: Thea Jenssen)

Jenny Elisabeth Holm Hovde (Foto: Thea Jenssen)

Perspektiv (Foto: Thea Jenssen)

Søppel i skogen (Foto: Thea Jenssen)

Edel Cathrine Johannessen kan ikke ødelegge et bilde selv om hun prøver (Foto: Thea Jenssen)

Skogen (Foto: Thea Jenssen)

Emine Iversen Løvåsmoen: Det jeg hadde gledet meg aller mest til det skoleåret var å drive med analogt kamera og mørkerom. Jeg har aldri gjort noe sånt før og var veldig nysgjerrig på hvordan det fungerte.
Med analogt kamera kan man ikke se hvordan bildet blir før man har fremkalt det i mørkerommet, og det er jo her all spenningen starter.
I mørkerommet må man bare sette av god nok tid og kose seg. Man må bare prøve forskjellige eksempler helt til man blir fornøyd. Enten om man er på mørkerommet alene eller med noen venner, er det koselig uansett. Jeg hadde ofte med musikk, og kunne stå der i flere timer fordi tiden bare løp avgårde.
Det beste er jo når alle bildene har blitt ferdig framkalt, og man slår på lyset for å se godt på dem – det er da man finner ut at hele prosessen har vært en suksess. Bildene får en slags gammeldags effekt og de blir utrolig kule! Analogt kamera og mørkerommet var som sagt helt nytt for meg, og det å kunne lære og prøve noe helt nytt var veldig morsomt og minnerikt. Anbefales!
Drikkepress ( Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Toglinjer (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Paranoia i vaskerommet på Skjeberg folkehøyskole (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

En vakker rose (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Mon om dette er fra da fisen som tok fyr skulle fotograferes? (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Bøker (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Kontraster i treet (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Henriette S. Hurlen: Analogt foto var noe av det jeg så mest fram til å lære om på fotolinja. Det var utrolig spennende å jobbe på en annen måte enn vi var vant til. I tillegg fikk man testet kreativiteten på en annen måte.
Fremkallingen av bildene i mørkerommet krevde mye tålmodighet, men var også en positiv og lærerik opplevelse. Ella og jeg var et godt team og ble svært fornøyd med resultatene.
Ser du etter noe lignende? (Foto: Henriette S. Hurlen)

Ingen putter baby i hjørnet! (Foto: Henriette S. Hurlen)

Gratis betalingsautomat (Foto: Henriette S. Hurlen)

Takk for fine svar, folkens! Jeg er veldig stolt av det dere har fått til. Veldig artig at dere har tatt bilder av så mye forskjellig og så mye rart. Mange sjangere og mange ulike uttrykk. Året på Skjeberg folkehøyskole i mørkerommet.
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Pressen alarmerer om at vi må belage oss på hjemmeferie i tiden som kommer. Vi annonserer at du nå kan få et drømmeår i naturen på linja GRØNT FRILUFTSLIV på Skjeberg Folkehøyskole.
I løpet av skoleåret vil du få heftige opplevelser i fjellheimen på Sunnmøre, padle kajakk i flott kystlandskap og på stille vann. Lære deg eskimorulle, få masse tips og triks om friluftsliv, overnatte ute i telt og hengekøye, lage turmat på bål, og ikke minst treffe en flott gjeng medelever du kan dele opplevelsene med.
I disse tider har naturen nærmest blitt et fristed for nye grupper mennesker. Aldri har nærturer vært så populære. Dessverre ser vi også at forsøplingen øker. På GRØNT FRILUFTSLIV skal vi selvsagt ha sporløs ferdsel i naturen der vi ikke skal etterlate oss hverken arr i naturen eller søppel.

Naturglede: Naturen gjør noe med oss, et sted for opplevelser, rekreasjon og avkobling. Eller et sted for å søke utfordringer som deles med gode venner.

Smil, latter og fellesskap
Vi vil gi deg inspirasjon og lære deg noe nytt. Vi skal presse grensene dine og vi skal være mye på tur både på sjø, i fjell og i skog. Gjennom året vil du og resten av gjengen få klatretrening i ett av landets flotteste innendørs klatreanlegg. Vi skal også klatre på hard granitt og i trær. Friluftsliv er lett og lekfullt sammen med andre. Det fremmer smil, latter og fellesskap. Et år på Skjeberg Folkehøyskole er ingen ferie, men vi kan love deg et drømmeår i naturen på linja GRØNT FRILUFTSLIV.

Grenseløse eventyr: Skolen ligger 10 minutt fra Sverige. Langs hele grenseområdet mot Sverige går skogene og vassdragene endeløst innover. Et eldorado for korte og lange eventyr, og store naturopplevelser.

 
Varierte aktiviteter: Gjennom skoleåret får du prøvd deg på mange nye øvelser. På RedPoint klatresenter vil du få testet deg selv fysisk og mentalt i et av Norges hotteste klatresenter – med kyndige instruktører!

Rendølingen, Ingrid Simensen  var elev på Radio- og TV-journalistikk linja tilbake i 2013. I dag heter denne linjen MEDIA og innholdmessig er det kun justeringer mot dagens mediasituasjon som er endret.
Etter sitt år på Skjeberg Folkehøyskole gikk veien etterhvert til radioutdanning i høgskulen i Volda, for deretter å få fast jobb i NRK P3 redaksjonen. Folkehogskolen.no har skrevet en artikkel om Ingrid hvor hun blant annet forteller hvor glad hun er for at hun valgte Skjeberg, og det må vi jammen si oss enige i ( selvskryt-alert ) Vi er så imponert over deg Ingrid og ønsker deg lykke til med karrieren i NRK!! Her kan du lese artikkelen!   

På Skjeberg Folkehøyskole har vi en lang tradisjon med at musikkelevene på tampen av året leverer egne sanger til et skolealbum. Det er utrolig hyggelig å kunne medele at til tross for en svært vanskelig avslutning på skoleåret i år, har elevene på Musikkproduksjon klart å komme i mål med årets skolealbum. 

Vanskelig avslutning

Det begynner å bli lenge siden elevene i hui og hast måtte pakke og reise hjem pga corona-problematikken som dukket opp. Det har vært stor usikkerhet om skolen skulle åpne igjen etter påske, men det er nå avklart at det blir det dessverre ingenting av.

Komplisert

Dette har selvsagt medført store komplikasjoner for musikkelevene, men de har vært utrolig dyktige, jobbet hver for seg og levert i alt 11 egne låter til årets skolealbum.

Bra levert

Og nettopp det kjennetegner årets musikkelever – de leverer virkelig når det gjelder. Vi har hatt flere flotte konserter gjennom året, bl a på Kulturhuset St. Croix i Fredrikstad

Johannes Knudsen er en av elevene som har levert knallbra gjennom året!

Det er veldig hyggelig å tenke tilbake på de flotte konsertene elevene har levert dette året. Her representert ved noen av dem.
Echo har jobbet iherdig gjennom året. Foto: Sander N. Bergum

Studiojobbing

Elevene har vært veldig ivrige i studioene i år. Som tidligere nevnt i denne artikkelen – en av utfordringene for mange er å gjøre ferdig sanger de jobber med. Ofte blir ideene halveis og de blir aldri utgitt. I år er altså 11 egenproduserte låter klare til årets abum, som har fått det velklingende navnet Covid 19-20.

Ole Magne og bandet hans Nakba har bidratt live og på albumet. Foto: Mikkel Schille

 
 

Lansering

Skolealbumet blir lansert på de store strømmetjenestene, som bl a Spotify, Tidal og Apple Music, 6 mai i år. Bra jobba folkens – ingen tvil om at vi gleder oss!
 

Vil du vite mer om Musikkproduksjon hos oss?

Vil du vite mer om Musikkproduksjon på Skjeberg Folkehøyskole, bør du ta en titt på denne artikkelen som viser hva vi gjør gjennom året. Vi har fortsatt ledige plasser, så vær smart og søk nå!
 

GODE GRUNNER TIL AT DU BØR SØKE  –

  • Musikkproduksjon sammen med likesinnede er spennende og lærerikt
  • Meget kompetente lærere og moderne utstyr
  • Skolen ligger i hjertet av Østfold – nær tre store byer
  • En annerledes skolehverdag der du møter nye folk
  • Maten vår er i toppklasse – laget med et smil
  • Få mange nye venner og knytt verdifulle kontakter for livet

Musikkproduksjon Skjeberg Folkehøyskole

Linjen Filmproduksjon er her igjen med siste episode av «Hva Skjer,Berg» Er du nysgjerrig på hva elevene på Filmproduksjon jobber med så se denne filmen. 
Gjennom skoleåret har Linjen Filmproduksjon laget sine Tv-sendinger publisert på skolens YouTube kanal. Det har gått på rundgang hvor elevene viser sine prosjekter og filmer. Elvene får også mulighet til å bruke film som virkemiddel for å gi et spark i alle retninger. Humor og kreativitet får fritt spillerom. Jonas og Rasmus har laget årets siste episode. Dette med en artig variant, som resultat av at de måtte brått og hastig reise hjem fra skolen mitt i produksjonen.

 

I disse koronatider er det fint med gode minner og de to siste fellestingene sportsjournalistikk og idrett gjorde før skolen ble stengt var inspirerende besøk både hos TV2-sporten og Spårtsklubben i VG.

Gaute Bugge Drangsholt ga oss et innblikk i hvordan TV2-sporten jobber.

Det ble to meget vellykkede besøk.

Møtte kjente fjes

I VG ble vi tatt imot og vist rundt av Spårtklubbens produsent Martin Sleipnes. Vi fikk en rundtur på VG-huset og dessuten en liten prat med Spårtsklubbens programleder, Jon Martin Henriksen, samt flere av de andre journalistene.

Innholdsprodusent Martin Sleipnes i Spårtsklubben sørget for at vi fikk en innholdsrik dag hos VG.

Vi var også i Spårtsklubbens studio hvor vi i tillegg til Henriksen fikk et kort møte med profilene Mads Hansen, Ida Fladen og Erik Follestad.
Vi fikk sitte i regi sammen med Sleipnes og de andre teknikerne under hele innspillingen. Elevene fikk dermed et skikkelig innblikk bak kulissene i Norges mest sette og streamede TV-program.
Tusen takk til Martin Sliepnes og Thor-Erik Claussen som sørget for at vi fikk en super dag hos VG. (Saken fortsetter under videoen)

 
 
 
Uka før gikk også turen til Oslo. Her møtte vi ingen ringere enn tidligere Skjeberg-elev Gaute Bugge Drangsholt, som nå er vaktsjef i TV2-sporten.

Fra Skjeberg til TV2

Med sin bakgrunn som Skjeberg-elev og en spennende jobb i TV2 i dag, var dette et meget interessant besøk for Skjeberg-elevene.
Drangsholt viste oss rundt i TV2s Oslo-redaksjon og sørget for at vi fikk et kort møte med flere av TV2s journalister. Han fortalte også masse om hvordan TV2 jobber og tenker og illustrerte det med å vise flere klipp og innslag.

Tidligere Skjeberg elev, Gaute Bugge Drangsholt, er nå vaktsjef i TV2.

I tillegg er han et meget godt eksempel på hvilke karrièremuligheter man kan få etter å ha startet sin journalistiske løpebane på Skjeberg Folkehøyskole. Tusen takk til Gaute for et helt topp besøk hos TV2.
Vi er svært glade for at vi rakk disse to inspirerende studiebesøkene før hele samfunnet stengte ned på grunn av koronaepedemien.
Vi håper selvsagt at vi får komme tilbake til både TV2 og VG med fremtidige elever.
Sportsjournalistikk og idrett fra Skjeberg fikk være med i regi under hele innspillingen.

Til tross for at dagens situasjon med stengte skoler er spesiell, kommer det et skoleår neste år også og vi tar opp søkere som vanlig.

Her kan du lese mer om oss

Drømmer du om å bli sportsjournalist? Klikk deg gjerne inn på linkene under og les om sportsjournalistikk og idrett eller les mer på hjemmesidene våre.  Vi er den eneste skolen i landet med en egen linje tilegnet sport og media.
Den nådeløse stillheten
Sportsjournalistikk passer for både jenter og gutter
Sport på cupfinalen
 

Det er lurt å gå et år på folkehøyskole før videre utdanning. Du får tid til å tenke deg om,  og til å finne ut av hva du skal satse på i fremtiden! Da Skjeberg Folkehøyskole var på felles-tur til Oslo i februar, besøkte linjen for Grafisk Design Høyskolen i Kristiania (Westerdahls) og Kunsthøyskolen, KIOH. Vi fikk erfare forskjellen mellom disse skolene i Oslo, som utdanner designere. Det var ekstra kjekt  å få omvisning  av elever som gikk på Skjeberg Folkehøyskole i fjor! Aleksandar trives meget godt på fagskolen, og Caroline var storfornøyd på kunsthøyskolen. Det er interessant at begge skolene legger vekt på at elevene skal ha tilgang til grafiske verksteder. Dette sammenfaller med innholdet på Grafisk Design på Skjeberg Folkehøyskole. Elevene våre er glade for mulighetene de har til å jobbe både analogt og digitalt.
Et år på folkehøyskole gir deg muligheten til å prøve noe nytt. Men om du allerede vet hva du vil arbeide med i fremtiden, kan du velge en linje der du møter venner som deler dine interesser. På Skjeberg Folkehøyskole kan du få råd fra ansatte og medelever i forhold til utdanning. Vi har  praksis-periode og skolebesøk. Så om du ikke helt vet hva du skal utdanne deg til, velg et år på folkehøyskole!
 

Aleksandar Aksic tok godt imot oss på Fagskolen for Grafisk Design i Oslo. Toril, Thea, Viljar, Lina og Jenny fikk omvisning i klasserom, eventlokaler og verksted.

Et av Aleksandars gruppe-arbeid til utstillingen.

Aleksandar jobbet med silketrykk på Skjeberg FHS, og her har han jobbet med trykk på totebag og genser. Stolt av deg Aleksandar!

KIOH har flere store silketrykk maskiner, og det var spennende å se studentene i arbeid, siden vi har silketrykk workshop i undervisningstilbudet vårt.

Vi fikk også omvisning i boktrykker-avdelingen på KHIO

Vi har alltid hyggelige måltider når vi er på linjetur med Grafisk Design. Kjekt å være sammen.

 
 
 
 
Jada man skal prøve noe nytt hver dag! Ikke altid like lett å spise med pinner men… Elida og Ellen gjør et godt forsøk:)

Harald har også litt trøbbel med de kinesiske dumplingsene. Men det smakte godt!

 
 

Da årets elever måtte sendes hjem på grunn av koronaviruset, så var det nok mange av dem som ble litt lange i maska. Vi på foto skulle jo forberede oss til New York, ha utstilling, og sammen skulle vi skape minner for livet.
Slik ble det ikke. Det ble hjem og i karantene. Usikkerheten fikk gode vilkår og mange syntes nok det føles tomt og uvirkelig. Derfor var det viktig å kunne jobbe med noe som man fikk en god følelse av, slik som «Identitet».

Oslo er nesten som en spøkelsesby nå som alle er inne og hjemme. «Klokken var bare 18.00 så pleier å være en del folk på disse stedene.» Foto: Tobias Sundrehagen

Universal lockdown
For mange er det nok ikke bare landet og verden som gikk i lock down, det ble plutselig vanskeligere å gjøre oppgaver når man ikke er tilstede og opplever folkehøyskolelivet. Det ble en brå omstilling. Noen hadde imidlertid andre planer. De fleste fotoelevene har jobbet flittig siden hjemsendelsen. De har blandt annet jobbet med en spennende oppgave om identitet. 
Identitetsoppgaven ga flere poetiske og fine besvarelser. Mange opplever nok at de tenker litt mer på slike ting nå som de er isolert fra omverdenen. Foto: Elise Vik Duun.

Opptaksprøve og selvutvikling
Jeg har snakket med to av de absolutt mest arbeidssomme fotoelevene de siste ukene, Michelle Sophie Schulze og Hans Martin Nygård. Her har det vært flittige samtaler og veiledninger i de siste par ukene. Michelle holder på med opptaksprøver til videre fotostudier, mens Hans Martin (foreløpig) «bare» vil utvikle seg og bli så god fotograf som mulig dette skoleåret. 
Når man jobber med en opptaksprøve og er isolert fra verden omkring har man ikke flust med modeller. Da er det greit å kunne bruke seg selv som modell. Foto: Michelle Sophie Schulze

#fhshjemme
Derfor er det naturlig å snakke med akkurat dem hvordan det har vært å være hjemme og bare jobbe med denne ene tingen. Og svarene, ja de er like fine som elevene!
Identitetsoppgaven bød på mange problemer for Hans Martin. Heldigvis var det mulighet for mange veiledningssamtaler gjennom prosessen og til slutt landet han på dette fantastiske selvportrettet. Suksess smaker enda bedre når man virkelig har jobbet for det, slik som her. Foto: Hans Martin Nygård

 
Hvordan er det å ha dette fokuset, og jobbe så målrettet når man er alene og uten de vanlige faste rammene (og forstyrrelsene)? 
Når jeg først kommer i gang med noe som skal gjøres, så vil jeg at det skal gjøres bra. Jeg syns det går veldig fint å arbeide alene med ting og deretter spørre om tilbakemeldinger fra andre om hva de syns, så de faste rammene er fortsatt der, mens derimot forstyrrelsene, de er ikke like mye til stede, så det kan også hende at det er derfor man havner litt mer i en boble når man jobber med oppgaver nå for tiden, svarer Hans Martin.
 
Michelle jobber aktivt med ideutvikling hjemme og får det godt til. Foto: Michelle Sophie Schulze

 
Hvordan er det å være hjemme og hvordan er opplever du coronakarantenen? 
Jeg syns det er godt å være hjemme, men samtidig merker man at det blir litt kjedelig å ikke kunne møte menneskene man vanligvis går til timene med, de man spiser måltider med og de man bruker mest tid med, siden vi nå er spredd utover stort sett nesten hele Norge.
Jeg syns det er et kjempetiltak, det er jo tross alt med på å hindre at alle sykehus sprenger all kapasitet, både med tanke på helsepersonell og oppfølgning av de som er smittet, og/eller andre som trenger legehjelp av andre grunner. Hans Martin
Det å være hjemme er nok mer kjedelig enn gøy, spesielt når du bor i en liten bygd i Nord Norge. Det er jo fint her, men det blir kjedelig med tiden når du ikke får lov å møte venner og når vennene dine bor på tvers av landet. I tillegg blir det enda mer kjipere når du så vidt får lov å forlate huset ditt generelt. Det eneste man kan gjøre er å gjøre det beste ut av det og tenke på at det vil gå over en gang. Michelle
Lange eksponeringer er vakkert. Hans Martin eksprementerer med dette mens han er hjemme. Foto: Hans Martin Nygård

 
Hva fordriver du tiden?
Mens jeg er hjemme så går det en del i å se på serie/filmer, og spille playstation, men også prøver jeg å hjelpe til hjemme med småting rundt i huset. Og selvfølgelig bruker jeg litt tid på å ta bilder også, har vært ute i skogen bak huset et par ganger på kveldstid for å prøve meg litt frem på stjernefotografering, som man kan si har blitt en liten hobby, både før og etter skolen ble «stengt». Mamma og pappa har også vært hjelpsomme når det kommer til å kjøre meg steder så jeg kan prøve å ta noen bilder også. Hans Martin
Bortsett fra å sove lenge, så bruker jeg tiden min på å fortsette å lære meg å spille gitar, se på serier og finne ut av hvilke typer bilder jeg vil ta til opptaksprøven. I tillegg skal jeg muligens lage et album cover til noen, men akkurat det er litt vanskeligere fordi det er en litt mer konkret oppgave der jeg må gå ut ifra hva noen andre ønsker seg. Dette blir litt mer utfordrende når man kanskje ikke har så mange ressurser tilgjengelig. Ellers gjør jeg ikke så mye annet enn å facetime med venner innimellom. Michelle
Identitet av Emine Iversen Løvåsmoen

 
Hvordan har du opplevd å jobbe med oppgavene i det siste? 
-Jeg hadde en litt treg oppstart med oppgavene vi fikk, men med mye hjelp og veiledning av Jan Tore så klarte jeg endelig å komme meg inn på riktig retning, og deretter gikk det bedre og bedre, og til slutt fikk jeg et bilde jeg ble rimelig fornøyd med. Hans Martin
Alt i alt synes jeg det har gått ganske bra. Jeg har for eksempel tatt bilder jeg aldri trudde jegskulle ta og utfordret meg selv med dette. Det er selvfølgelig noen nedturer der du for eksempel ikke kommer på ideer, ikke klarer å utføre ideene som ønsket eller mådroppe en ide fordi du ikke har alle ressursene til stedet. Det jeg gjorde med disse utfordringene var å tilpasse meg med det jeg hadde rundt meg og utvikle nye ideer ut ifra de originale. Det som kan skje da er at jeg noen ganger kan få ideer når jeg har lagt meg, og siden jeg ikke klarer å vente til neste dag, så ender det opp med at jeg tar bilder om nettene og fortsetter med å utvikle dem neste dag. Michelle
Identitet av Ella Lundegaard Høiby

 
Hvordan er det å jobbe så fokusert med en ting? 
-Det er egentlig noe som faller meg ganske naturlig, jeg liker å ha ting jeg kan pusle med over litt lengere tid, slik at ting blir så bra som jeg kan. Som jeg sa tidligere så fikk jeg en litt treg oppstart med oppgavene, men det fikk Jan Tore meg til å innse var fordi jeg prøvde å gjøre oppgaven baklengs, noe som viste seg å være rimelig vanskelig. Men med veiledning og gjentatte samtaler med Jan Tore så løsnet oppgavene mer. Hans Martin
I min situasjon synes jeg det å jobbe så fokusert med en ting ikke er så ille, siden jeg har en del frihet når det kommer til hvilke typer bilder jeg vil ta. Det eneste som kan være utfordrende her er at jeg vil at bildene skal være så bra som mulig fordi det er til en opptaksprøve. Det som skjer da er at jeg tar et bilde, er kanskje ikke så fornøyd og må vente til jeg får nye ideer til hva jeg kan gjøre annerledes. Her bruker jeg egentlig bare å prøve meg fram til jeg får det til. Hvis ikke, så fortsetter jeg bare med en ny ide og kommer tilbake til den forrige etter hvert. Det jeg også la merke til er at det ble ganske slitsomt å tenke så intensivt på ideer i en viss periode, og da fant jeg ut av at det er viktig med pauser, selv om det kanskje er vanskelig å starte igjen etterpå. Michelle
Identitet av Maia Blomfeldt

 
Hvordan opplever du å få fjernundervisning, veiledning og oppfølging? 
Jeg syns det har fungert ganske bra, veldig godt å se ansiktene til de andre i klassen på videosamtale, men det kan ikke sammenlignes med å sitte i klasserommet med klassekameratene. Både veiledning og oppfølgning, syns jeg Jan Tore  har vært flink på, til tross for at det kan være vanskeligere å måtte forklare hva han ville endret på, istedenfor å ha muligheten til å kunne vise det på pc-skjermen når vi sitter i klasserommet ved siden av hverandre. Hans Martin
Med tanken på at læreren vår gir oss beskjed om at vi skal spørre om veiledning når vi treng det, og jeg er en av dem som tar imot denne hjelpen, så synes jeg at veiledningen går ganske bra. Når jeg sender inn bildene jeg har tatt til læreren min, så synes jeg at jeg får god tilbakemelding slik at jeg ikke trenger å føle meg usikker på bildene jeg har tatt. I tillegg har vi hatt noen videochatter med klassen der vi har gått gjennom oppgavene våre og fortalt hvordan det går, så fjernundervisningen går vel ganske greit det også med tanken på forholdene vi befinner oss i.Michelle
Identitet av Elise Vik Duun.

 
Hva savner du mest på Skjeberg fhs?
-Det jeg savner aller mest må være det å ikke se ansiktene til alle sammen, under måltider, i timene, i pausene vi har, eller etter skoletid. Man kan ikke sammenligne å spille scrabble eller lignende over nett, med å faktisk sitte med folk å spille. Hans Martin
-Det jeg savner mest på folkehøyskolen er egentlig vennene mine og det å være sosial generelt. Når man er isolert på denne måten kjenner man virkelig på følelsen av hvordan det er å ikke ha folk rundt seg. Heldigvis har vi sosiale medier der man kan snakke med hverandre, men det er nok ikke det samme som å være til stede i samme rom. Michelle
Identitet av Margreta Johanne Skjelbred

 
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram