Husmor Berit disket opp med matservering, selvfølgelig var det mat av økologisk og kortreiste råvarer. Dommen var klar og tydelig -dette var nydelig mat!
Etter obligatorisk mingling, så var miljøkonkurransen i gang. Her kan kunnskap om resirkulering, kreative snøskulpturer, skigåing med fire bein på hver ski og fakta spørsmål om miljøutfordringer nevnes. Utfordringene kom tett, men det var ingen sure miner. Premien til til vinnergruppa var tre tonn CO2-kvote og litt bedre samvittighet på studieturene til våren.

Klikk her for å se flere bilder fra studieturen til New York:

Vi bodde i en del av Brooklyn som ennå ikke er oppdaget av turistene. East Bushwick ligger bare femten minutter med subwayen fra Union Square.
Området preges av lastestasjoner for trailere, kaffebarer og kunstgallerier. Overalt kan man se store street art pieces. Studenter og kunstnere preger gatebildet.

Fra cruise til limmo
Elevene på Bilde og kommunikasjon er en stor gjeng som vet å ha det gøy sammen.
– Den første dagen i New York deltok vi på et cruice rundt Manhattan, forteller Amalie Austerheim. Det var 33 varmegrader og læreren kjøpte solkrem med factor 60 til oss. Etter cruiset leide vi to limosiner som kjørte oss til B&H, New Yorks største fotobutikk. Vi lo selvsagt hele veien, avslutter Amalie.

Fra Moma til Colombia University
I løpet av ukene i New York besøkte gruppen Museum of Modern Art, Guggenheim Art Museum, Witney Museum of American Art, International Center of Photography,
Metropolitan Museum of Art og American Museum of Natural History.

Etter en lang gåtur gjennom Riverside Park endte vi opp på 120 gate ved Colombia University. Der traff vi en professor som viste oss rundt. Etterpå gikk vi til The Cathedral St. Johns the Divine. Vi satt lenge å hørte på koret synge i den enorme katedralen.

Film i New York
Ingenting kan sammenlignes med det å se gode filmer i The Big Apple. Angelica Film Center som ligger på Houston street, får besøk fra Skjeberg Folkehøyskole hvert år.

-Vi så to gode dokumentarfilmer, forteller Solvor Snoen. Den nye filmen om The Doors og «Exit trough the giftstore» av street art kunstneren Banksy. Filmene inspirerte oss og la grunnlag for diskusjon.
Vi så også Oscar vinneren «The secret in their eyes», men jeg sovnet tidlig i filmen, avslutter Solvor.

Moro på rommet
Studieturen har vært intens og opplevelsesrik og elevene på Bilde og kommunikasjon har blitt enda bedre kjent med hverandre.

-Vi jentene hadde et digert rom med utgang til bakhagen. Guttene som sov på en lite rom kom ofte på besøk og vi hadde mye moro, sier Kamilla Borrebæk.
Stedet vi bodde på passet perfekt for ungdom på tur. Det var kul design, store rom og moderne og romslige fellesarealer.

Uforglemmelig
Fotoelevene reiste med subwayen til Harlem, The Bronx, Coney Island, Queens og mange andre steder. Fra The Empire State Buliding kunne de se alle bydelene og langt utover New Jersey.

Studieturen ble en fantastisk avslutning på skoleåret og et spark bak til resten av livet. Den vil aldri glemmes.

– Afrika er varmt og fuktig. Her er mye folk og jeg ser fram til å lære mer om kulturen og landet. Det skal bli spennende å jobbe sammen med mennesker med en helt annen bakgrunn. Jeg ser veldig fram til alt vi skal jobbe med, og selvfølgelig også safarien i Botswana på slutten av oppholdet sier Andreas Larsen, elev ved fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett.

Gruppa skal oppholde seg nesten tre uker i Zambia. Her skal elevene studere hvordan idretten brukes for å gi fattige barn og ungdommer håp og tro på framtiden. Elevene skal trene unger, arrangere turneringer, spille fotballkamper og holde kurs i dømming og håndball. Første dagen ble vi invitert med på fotballkamp i FAZ-ligaen (eliteserien i Zambia) mellom Red Arrows og City of Lusaka FC.

– Kampen var helt grei, ikke alt var like imponerende, sier Haakon Moe. Men det var greit å se hvordan nivået er her. Stemningen blant tilskuerne var annerledes enn hjemme og jeg fikk god kontakt med afrikanerne på tribunen. Jeg følte veldig at jeg var i Afrika… Resultatet ble for øvrig 1-0 til City of Lusaka.

Vi har også brukt dagen til å dele ut alt utstyret vi hadde med. I slutten av uke er det mange unger som får sine første fotballsko og flotte fotballdrakter før lørdagens turnering. Lusaka ligger på 1277 moh og etter en lang vinter er det å unngå solbrenthet en ting vi har fokus på. I morgen venter offisielle besøk hos EduSport, Sport in Action og Bauleni United Sport Academy. Vi skal også på vår første community-walk – en spasertur gjennom slumområdene for å se hvordan barna vi skal jobbe med egentlig bor. Det kan bli en sterk opplevelse for mange. I morgen tirsdag starter også det journalistiske arbeidet for fullt.

Melding til hjemmesitterne: Alle er friske og sunne, et par av romma er litt trange, men maten og stemningen i leiren er god. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Günter Wallraff har reist på kryss og tvers gjennom Tyskland i ett år utkledd som somalieren Kwami Ogonno. Med skjult kamera har han dokumentert og avslørt dyp hverdagsrasisme, intoleranse og arroganse. Han har søkt arbeid, husvære og medlemsskap i ulike foreninger. Han har jobbet i et bakeri som leverer varer til butikkjeden Lidl, vært på fotballkamp der han ble kjeppjaget av nazistiske fotballhooligans og sovet ute i 15 minusgrader som hjemløs.

Resultatet av dette arbeidet er dokumentert i filmen «Black on White» som nylig hadde premiere i Tyskland. Nå er den blitt vist under den 33. internasjonale filmfestivalen i Göteborg, og arrangørene inviterte til MasterClass med legenden.

Fra smakløs romantikk til wallraffing
I god tid før klokken 11.00 denne første tirsdagen i februar fylles festivalteltet av hustrige tilhørere. Den iskalde snoen følger dem rundt hjørnet av Folkets Hus, forbi inngangen til filmfestivalens hovedkino Draken, videre over Heurlins Plats før de søker ly i festivalteltet mens vinden irritert lugger i presenningen og får de glødende varmeovnene til å dingle i kjettingene oppunder taket.

De ivrigste møter opp en god time før det annonserte møtet med den 67 år gamle reporteren. Flere korter ventetiden med en rykende varm Löfbergs Lila mens filmpedagogene Fredrik Holmberg og Johan Holmberg fra Folkets Bio foreleser om melodramatisk film. De snakker om hvordan filmsjangeren er fylt av urealistiske, patosfylte og smakløse fortellinger om romantikk og stereotype karakterer. Kontrasten mellom såpeserien «Melrose Place» og Wallraffs beinharde, avslørende og samfunnskritiske journalistikk er stor.

Helt siden 1960-tallet har Günter Wallraff jobbet under falsk identitet og forkledning for å avdekke svakheter i det vestlige samfunnet. Metoden blir kalt «wallraffing» og han er et forbilde for gravende journalister. Hans første bok som ble utgitt på norsk var «13 uønskede reportasjer» der ett av stuntene var å simulere seg inn på en psykiatrisk institusjon for å avdekke forholdene bak murene.

Utkledd som tyrkisk gjestearbeider
Den første virkelig store avsløringen kom etter at han jobbet som journalist i tabloidavisa Bild-Zeitung under dekknavnet Hans Esser. Her tok han for seg avisas tvilsomme og kyniske metoder for å øke opplag og markedsmakt. De mektige eierne i Springer-konsernet forsøkte i ettertid å knuse den tyske journalisten og forfatteren både rettslig og psykisk uten å lykkes.

På 1980-tallet gikk Wallraff undercover i to år som den tyrkiske gjestearbeideren Ali. Boka «Aller nederst» solgte i millonopplag og fikk senere stor betydning for behandlingen av fremmedarbeidere i Tyskland.

Neofascistiske strømninger
Klokka begynner å nærme seg 11.00. Etternølere spaner etter ledige plasser mens fotografene inntar sine posisjoner og klargjør utstyret. Den legendariske reporteren vekker alltid medieoppmerksomhet. Han kommer ruslende gjennom midtgangen sammen med den profilerte frilansjournalisten og filmkritikeren Hynek Pallas som skal intervjue Günter Wallraff som ikke er redd for å si at han ikke er noen språkbegavelse. Derfor snakker han tysk til forsamlingen som blir oversatt til engelsk.

Han snakker engasjert om de sterke neofascistiske strømningene spesielt i de østlige regionene av Tyskland. Han snakker om hvordan han gjorde opptak av rasistiske uttalelser ved hjelp av skjult kamera, for siden å konfrontere personene med opptakene. I stedet for å bli forbannet og forlange å slette dem, står de fram og skriver under på at fordommene kan vises for hele verden. Han snakker om den vanskelige rollen som observatør og rollene han spilte.

Wallraff poengterer at han ikke er noen dokumentarfilm-skaper. Opptakene er gjort i første rekke for å dokumentere det han skriver, og deler av dette stoffet er også publisert i reportasjeboka «Fra den vidunderlige nye verden» som ble lansert samtidig som filmen «Black on White».

Jakten på sannheten
-Jeg ønsker ikke å omtale meg selv som journalist fordi mange knytter begrepet til den kommersielle pressen. Jeg er en subjektiv reporter, sier Günter Wallraff.

Han ser utover forsamlingen. Øynene er klare bak brilleglass uten innfatning. Så løfter han mikrofonen for å utdype kommentaren.

-Det finns ikke noe som heter objektiv journalistikk. Vi har alle en egen oppfatning av virkeligheten som omgir oss og som er med på å påvirke de valg vi gjør. Jeg er veldig skeptisk til journalister som uttaler at det er mulig å etterstrebe en nøytral eller objektiv journalistikk, sier han. Reporteren understreker at han er sterkt politisk i sin skribentgjerning, men ikke parti-politisk. Han fremhever også at han har et sterkt fokus på de svake menneskene i samfunnet som blir utsatt for trakassering og overgrep.

-Det viktigste er å søke sannheten, sier Günter Wallraff.

Nye prosjekter
-Når jeg intervjuer filmskapere pleier jeg å avslutte med å spørre om videre planer og nye prosjekter. Det kan jeg ikke spørre deg om. Du jobber jo undercover, sier Hynek Pallas spøkefullt.

Men Günter Wallraff har ikke tenkt å gi seg som gravende reporter selv om han har blitt 67 år og har jobbet forkledd i over 40 år.

-Jeg har blitt gjennomintervjuet i forbindelse med lanseringen av filmen og boka. Nå er det på tide å planlegge feltarbeid igjen, sier legenden og myten Günter Wallraff.

Tindlund IFs damelag 2 spiller til daglig i 6. divisjon, hvor de kjemper om opprykk til 5. divisjon, men denne uken var opprykksdrama byttet med treningskamp mot Skjeberg FHS. Skjeberg ble forsterket med spillere som ikke har tatt temafag håndball, mens Eirin Skogmo og Marte Myhrer valgte, utrolig nok, å ikle seg Tindlund-drakten foran dette oppgjøret.

Kampen skulle bli jevn og underholdende, men begge lagene startet nervøst og i lavt tempo. Skjeberg utnyttet ikke sin første sjanse i kampen, og lot Tindlund gå opp i 1- og 2-0, en ledelse som holdt seg kampen ut. Selv om Tindlund ledet hele kampen, holdt Skjeberg følge helt til det gjenstod 10 minutter av kampen.

Gode spillere, godt lag
Skjeberg spilte tidvis bra håndball, med gode vekslinger og skudd, samt en stødig målvakt bakerst i Lars-Erik. Henrik Skoland, den tidligere kretslagsspilleren med KM-sølv blant merittene, førte an med 9 mål, mens «Gils» kan trekkes frem etter et sugent løp som endte i scoring, før han måtte byttes ut direkte på grunn av lavt O2-opptak og en vond skulder.

Pauseresultatet 13-8 sto i stil med kampbildet, etter at Tindlund fikk et lite overtak da de satte innpå sine innleide gutte-/herrespillere. I andre omgang fortsatte Skjeberg med sine gode takter, men ble etter hvert noe slitne og Tindlund tok mer og mer over kampen.

Sluttspurt avgjorde
I en periode på drøyt fem minutter midt i omgangen vant hjemmelaget 6-0, noe som gjorde at de plutselig lå godt foran Skjebergs utsendte i målprotokollen. Ved en anledning kontret Tindlund og Eirin kom alene med Lars-Erik, hvis briller fikk seg en real trøkk da skuddet endte midt mellom øynene på målvakten. Mer finspill fra Skjeberg i sluttminuttene gjorde at resultatet ikke ble så gærent likevel, 34-22.

Tribunefeber
Selv om Tindlund trakk det lengste strået på banen, høstet Skjeberg alt av (gull)korn på tribunen. De drøyt 20 oppmøtte heiet på sine medelever med entusiasme og vinnervilje, noe som ikke gikk upåaktet hen hos en av Tindlunds herrespillere. Fra benken utbrøt han at denne kveldens publikum var bedre enn hva som er vanlig på hjemmelagets håndballkamper, og inviterte like greit Skjebergpublikummet til neste hjemmekamp.

Tindlund IF Damer 2 – Skjeberg FHS 34-22
Grålumhallen, 21.01.10

Skjebergs lag (mål i parentes): Henrik Skoland (9), Tom Hvistendahl (4), Thomas Martinsen (3), Peter Hekne (2), Stian Jibbz (2), Fredrik Gilsvik (1), Emil Løkken (1), Mina Våge, Tonje Lystad, Marius Joakimsen, Jostein Gåra, Lars-Erik Jørgensen (målvakt).

Skjebergelever på Tindlund (mål i parentes): Eirin Skogmo (2), Marte Myhrer (2).

Begge fagfeltene jobber på spreng for å ferdigstille produktene sine. Bilder er levert til fremkalling, plakater er hengt opp i flere østfoldbyer, transporten er planlagt og vaktordningene er klar. Graf-rommet er fylt av produkter som får siste finish før alt blir fraktet til utstillingslokalet.

Kaos, kos og høye forventninger
-Perioden der elevarbeidene ikke er ferdiggjort og deadline nærmer seg er de mest krevende, sier fagfeltslærer på Grafisk design Mona Sandberg. Fagfeltsrommet syder av arbeidslyst og forventninger.
-Det er godt å se elevene mine jobbe så konsentrert, samtidig som de har en stor evne til å slappe av og kose seg, sier Mona.
-Se bare på «Frøysa» (Fredrik Krohn Frøysa) hvor flink han er blitt til å sjonglere med snusboksene sine, sier hun

Det var mange trøtte ansikter å se, men de fleste var blide og gledet seg til turen.
Da vi nærmet oss Gøteborg, var det stor morgentrafikk inn mot byen, og dette førte til at vi ikke rakk den første filmen som startet kl 10.00. Vi reiste da heller opp til Kärralund Camping, hvor vi skulle overnatte. Alle fikk utdelt rom/hytter og nøkkelkort.

Shopping og champagnebrus
Alle fagfelt hadde på forhånd bestemt og bestilt billetter til hvilke filmer vi ønsket å se i løpet av de to dagene. Det ble på mange måter mer en fagfeltstur enn en skoletur, da vi var sammen med fagfeltene stort sett hele tiden.

Det ble også tid til litt shopping og champagnebrus, samt koselige kafebesøk.
Vi fikk også kjenne på gøteborgkulden som bet oss i kinnene, og som jaget oss inn på første og største kjøpesenter.

Indisk eller libanesisk?
Etter vi på Kulturjournalistikk (KULT) hadde sett den siste filmen mandag kveld, (Kaifeck Murder) hadde vi planlagt å gå ut og spise sammen. Fagfeltslærer Annelise Knutsen hadde alternativene klare,Indisk eller libanesisk?
Flertallet stemte for indisk, noe som skulle vise seg å bli en sterk opplevelse for noen.
Dette var mat som fikk systemet til å jobbe, for å si det på en diskrèt måte.

Bra avslutning
Den siste filmen før hjemreise på tirsdag var den svarte komedien «The good heart», og alle på KULT var enige om at det var en bra avslutning på filmfestivalen.
Rundt kl 15.00 sto bussene klare utenfor Draken Kino. Omsider var alle på plass, og bussene kunne kjøre oss trygt tilbake til Skjeberg.

Flere filmanmeldlser her:
I taket lyser skjernene
Kaifeck Murder
The good heart
The big dream

-Er du i tvil, la heller kvalifisert personell avgjøre om det står om liv eller ikke, sa foredragsholderen under kurset.

-Det var et lærerik og oppfriskende kurs, sa musikklærer Ragnar Hop.
-Det er en stund siden sist og det er alltid kjekt å få en påminnelse om hva man bør gjøre når ulykken først er ute.

Det var først og fremst fokus på potensielle krisesituasjoner man kan oppleve på skolen som hadde hovedfokus denne kursdagen. De mest sannsynlige skadene og utfordringene på en internatskole er eplepsi, benbrudd, føling og sårskader. Men man vet aldri når man må ty til akutt førstehjelp så hjerte lungeredning var en naturlig del av kurset.

Nye justeringer
Kvalifiserte forskere fra Europa har i den senere tid kommet frem til at man heller bør prioritere å sørge for å holde blodsirkulasjonen i gang fremfor å puste inn luft, det vil med andre ord si at, da man tidligere skulle puste inn to ganger etter 15 kompresjoner skal man i dag komprimere 30 ganger for deretter blåse to innblåsninger.

-Det viktigste er ikke at man å følge dette slavisk, det viktigste er at man gjør noe, var hovedbudskapet til Inge Heier.