Endelig er Ufestivalen i gang. Vi er særdeles heldige og glade på Skjeberg Folkehøyskole for at vi får være med å lage denne festen. Alle fagfeltene bidrar på sin måte, men vi løfter sammen og har det sykt artig.

Fellesskap og mye gøy!
Alle elevene er med og har det gøy og gjør det de kan best. Det betyr at Film lager dokumentarfilm om Ufestivalen, Foto har det fett med å ta konsertfoto og lager i tillegg fortløpende Humans of Ufest-utstilling, Radio har flere daglige radiosendinger som virkelig tar pulsen på festivalen. Har du ikke funnet frem Radio Skjeberg-appen, er det på tide du gjør det nå!
(Saken fortsetter under bildene.)

 

 
Animasjon på veggen!
Musikk hjelper til med lyd og lys på konsertene og er med og skaper god stemning midt i smørøyet. I tillegg har Sport utstilling fra sin tur til Zambia i Blå Grotte og Grafisk Design er med og lager graffitivegg, og har sammen med Film og Musikk hovedansvaret for en dødskul animasjonen som har premiere på fredag kveld. Da skal den projiseres på hele rådhusfasaden. Det blir helt rått!

Det blir en fet uke med masse bra konserter og gøy, så kom og hils på oss og vær med å ha det gøy!

På onsdag dro vi til Chobe National Park, der vi håpet på å se giraffer, løver og elefanter. (Se bildegalleri lenger ned på siden)
AV DANIEL HEPSØ FLØAN OG ESPEN EIRA TANGSTAD
Vi hadde ingen garantier på hva vi ville få se i løpet av safarien, men vi håpet på det beste. Med en god porsjon flaks og tilfeldigheter i vår favør tok det ikke lang tid før vi fikk se det som fikk hele klassen i ekstase. (Teksten fortsetter under bildet)

Etter en liten stund skurrer det en beskjed over radioen og guiden vår, Leo, økte farten på bilen betraktelig. Hovedlærer Thomas er kjapt ute og kommenterer at når sjåføren øker farten, er det ofte et tegn at noe er i emning.
Vi ruser av gårde og etter noen minutter ser vi at flere biler har samlet seg rundt et område. Vi skjønner at det ikke er impalaer vi har stoppet for å se.
Stillheten senket seg
Etter at vi runder hjørnet ser vi to løver som ligger og lurer i gresset – ikke langt unna trasker en flokk med villsvin. Det tar ikke lang tid før vi skjønner hva som er i ferd med å skje.
Vi kan trygt si at vi aldri har hørt årets sportsklasse være så stille, så lenge. Alle knipser bilder i fleng, mens vi venter på at løvene skal angripe.
Etter det som føles ut som en evighet blir vi derimot skuffet når villsvinene får øye på løvene og stikker av i en helsikes fart. Vi blir allikevel hengende rundt og knipser flere bilder av løvene, som legger seg til å sove. (Teksten fortsetter under bildegalleriet)

Majestetiske dyr
Vi ruller videre i jakten på flere dyr, og blir positivt overrasket når vi plutselig får øye på en enslig giraff.
Vi snur og kjører en annen vei for å komme nærmere giraffen, men før vi vet ordet av det befinner vi oss midt i en flokk av giraffer. De majestetiske dyrene glir over savannen med en stoisk ro.
Vi får mange fine bilder av dyrene med kort kropp og lang hals. Videre på safarien får vi se en haug med impalaer, flere elefanter, Timon (marekatt) og den feige hyenen.
Sjelden skapning
Mørket er i ferd med å senke seg over savannen og sjåføren setter kursen mot leiren vår. Under 100 meter fra leiren treffer den fremste bilen på en leopard midt på veien.
Thomas, som kun mangler leopard på sin liste over «Big 5», blir med ett veldig ivrig.
Han setter seg på kanten på stolen og ser nysgjerrig ut i mørket i håp om å få se den sjeldne skapningen.
Sjåføren gjør sitt beste for å snu bilen og få lyset på den eksotiske skapningen, men til ingen nytte. (Teksten fortsetter under bildet).

Nærkontakt
Framme i leiren samler vi oss rundt bålet og får noen sikkerhetsinstrukser fra våre lokale turguider. Vi hører lyder fra leoparden ute i skogen, men umulig å se i mørket.
En smule nervøs sportsklasse spiser kveldsmat og går til sengs like etterpå. Tidlig på morgenkvisten, før de fleste har stått opp, dukker leoparden opp igjen og skaper litt rabalder i leiren.
Morgenfuglen Ola er den eneste fra klassen som får øye på skapningen, som er uhyggelig nærme teltene.
Noe mer dramatisk enn det blir det derimot ikke, og vi får spise frokost i ro og mak. Vi på SPORT sympatiserer med hovedlærer Thomas som heller ikke dette året fikk se leopard, til tross for nærmest å ha sovet med en.

Etter et innholdsrikt opphold i hovedstaden, reiste vi mandag fra Lusaka, hvor vi har oppholdt oss i en uke, til Livingstone.
AV ULRIK KVALHEIM KØLNER
Her venter en ny og helt annerledes del av studieturen og vi får se en ny side av Afrika. Her blir det naturopplevelser med Victoria Falls, safari og krokkodillefarm som kommer til å stå i fokus.
Dagen startet med at vi våknet klokken 6, og var på busstasjonen i Lusaka Klokken halv åtte. Der fikk vi vi virkelig merke at vi befinner oss i Afrika og i en annen kultur enn vi er vant til.
Busstasjonen var veldig kaotisk og full av afrikanere som ville hjelpe til med å finne riktig buss.
Da vi vandret rundt for å kjøpe noe å spise og drikke, fikk vi øye på to lommetyver som ble banket opp på åpen gate og sendt til politistasjonen.
Denne episoden skiller seg veldig fra norske busstasjoner, og er det sterkeste minne jeg sitter igjen med etter denne dagen.

Selve bussturen tok sju timer med noen små dopauser på veien. I det vi satt oss i bussen fikk vi høytlesing fra bibelen, som tok drøye halvtimen.  Mot slutten av den lange bussturen kom det en mann på godt over to meter med åtte levende kalkuner i hånden. Disse kalkunene la han i bagasjerommet på bussen. Levende kalkuner i bagasjerommet virker unektelig snodig for oss nordmenn.
Etter å ha tilbrakt nesten en hel dag i buss, var det en sliten og rastløs klasse som ankom Livingstone.
Det var derfor veldig gledelig at Jollyboys backpackers, hvor vi skal bo, bare var en liten spasertur unna.
På Jollyboys sover alle gutta i samme rom, mens jentene har sitt eget. Stedet er virkelig eksotisk med tropisk hage og et stilig svømmebasseng. Her kommer vi til å trives.
 

Det har vært en begivenhetsrik søndag med både gudstjeneste og et heldagsbesøk i en tradisjonell afrikansk landsby
Av: Joakim Berger og Charlotte Røed
Søndag startet med en tidlig frokost. Deretter tok vi bussen til kirken for å overvære en katolsk gudstjeneste.

Det var en fin og høytidelig seremoni med fullsatt kirke, der sang og preken sto i sentrum. Særlig koret imponerte besøkerne fra Norge.
PÅ TUR TIL LANDSBYGDA
Etter kirkebesøket kjørte vi innom Bauleni hvor vi hentet spillere som skulle være med å delta på kampene i Chipapa.
Chipapa er en liten landsby utenfor hovedstaden Lusaka, som er en veldig typisk afrikansk landsby med store maisåkre og små hus laget av strå og kumøkk.
Da vi ankom landsbyen etter en humpete tur, gikk noen av elevene en tur opp på en topp hvor man kunne se utover hele landsbyen. På vei opp så vi blant annet kuer, tusenben og edderkopper. Noen så også en liten slange og en stooor øgle, sannsynligvis en Varan.
SPENNENDE BESØK

Da vi kom ned gikk noen av oss innover bushen og fikk oppleve hvordan de bor og har det på landsbygda i Afrika. Da vi gikk begynte det å regne så vi fikk søke ly hos en lokal innbygger.
Det gjorde at vi på nært holde fikk se hvordan de bor på landsbygda i Zambia.
Han som bodde der hadde 12 barn fra alderen 7-32 år. Etter en liten stund ga regnet seg og vi kunne gå videre.
Da vi hadde gått et stykke, fant vi ikke veien tilbake til der de andre befant seg så vi endte med å måtte spørre en ung jente om veien.
KAMP MOT LANDSBYLAGET

Mot slutten av dagen var det endelig Skjeberg sin tur til å spille fotballkamp. Kampen begynte dårlig og det sto hele 3-0 til pause. I andre omgang derimot, snudde det, etter at vi fikk byttet litt på laget.
Den lokale helten KK sto for to av målene i opphentingen og kampen endte til slutt 3-3.
KK, eller Kaluba Kangwa er mannen som hjelper oss å organisere oppholdet i Zambia.
Slitne og fornøyde tok vi turen tilbake til hotellet hvor vi fikk oss litt kjærkommen middag.
 
 
 

Dagen i dag startet med at vi gikk til Kalingalinga og møtte peerlederne for å besøke en skole og et barnehjem.
AV FREDRIK UTKVITNE

På Sylvia Community School delte vi ut skolebøker, farger, blyanter og viskelær, noe som kommer godt med for det som kanskje er den fattigste skolen i Kalingalinga.
Deretter delte vi ut skolemateriell på en skole som også fungerer som et dagsenter for foreldreløse barn i Kalingalinga.
Besøket til barnehjemmet «My Fathers House» ble dessverre avlyst da bestyreren ikke var til stede.
Resultatløs draktjakt
Jeg, Lars Magnus og Ulrik besøkte Football House i håp om å få  kjøpt oss en Zambia-drakt. Da vi kom frem ble vi møtt av noen vakter som fortalte oss at de ikke hadde noen drakter på huset.
Vi fikk vite at bare spillerne og presidenten hadde den Zambiske landslagsdrakten med Kappa som sponsor på.

Det Zambiske landslaget har for øyeblikket ikke noen sponsor og de som var der sa at vi isåfall måtte på en sportsbutikk for å finne en drakt.
Planla turnering
Noen elever laget også sak til Zambiamagasinet.
Senere på dagen dro vi til Skjeberg-skolen i Bauleni hvor vi skulle planlegge turneringen på lørdag.
Der fikk vi utdelt diverse oppgaver. Noen skulle få bli trenere og dommere.
Andre oppgaver innebar å hjelpe til med å opprettholde sikkerheten, førstehjelp, mediedekning og undervise barna om diverse sykdommer.
Etter vi kom tilbake så dro noen av oss til et kjøpesenter som heter Arkades hvor vi fortsatte jakten på en zambisk landslagsdrakt, men uten hell. Turen gikk da videre til Manda Hill, men heller ikke noe der.
Senere på kvelden så møttes vi alle på restauranten Rhapsody’s for å spise middag.
 

 
 
Torsdag besøkte vi det olympiske senteret, nasjonalstadion og et tradisjonelt marked.
AV SJUR FURUHAUG

Olympic youth development centre
Torsdag begynte vi dagen med å besøke Zambias olympiske senter, hvor vi fikk en guidet rundtur. Vi fikk se fasilitetene til senteret og utøvere som var i trening.
Blant annet verdens raskeste junior, med 10,1 på 100 meter. Han er et av Zambias store framtidshåp.
Mens vi ble guidet rundt var det konkurranse på senteret i 5000 meter langdistanseløp. Vi ble også tilbudt å ta et bad i et av senterets bassenger, men vi valgte å stå over.
National heroes stadium

Etter vi hadde besøkt det olympiske senteret gikk vi til nabobygget, som var Zambias landslagsstadion.
Vi ble vist inn på banen og fikk lov til å traske litt på gresset.
Vi ble deretter fulgt videre til den gamle stadion til landslaget. Stadioene var virkelig store kontraster fra hverandre.

Marked i Kabwata village
Etter vi hadde vært og besøkt stadioene var planen egentlig å reise  til SOS barnebyer, men det ble litt kluss i systemet og vi måtte droppe det.
Vi tok derfor veien til et marked i Kabwata hvor vi fant ut at pruteevnene våre kunne jobbes med.
Vi fant mange spennende ting på dette markedet. Det ble handlet inn afrikanske, fargerike skjorter og masse suvenirer. Det var nok en og annen sportselev som betalte overpris, men en morsom opplevelse var det.

Dagen startet overskyet og vi tok buss til Bauleni nok en gang. Vi ble delt i to grupper og fordelt på to forskjellige skoler.
AV ANJA HOLDEN
En av gruppene besøkte Prince Takamando Primary School og i et møte med rektoren fikk vi informasjon om skolen. (Teksten fortsetter under bildegalleriet)

Det går cirka 2900 elever på skolen, og 80-90 elever per klasse, med kun en lærer i hver klasse.
Den andre gruppa var på Skjebergs samarbeidsskole.
Så var det klart for gym og aktiviteter med elevene på skolen.
Vi delte oss i to, og fire av oss trente fotball med gutter i alderen 13-17, mens fire andre hadde leker, energizers og leker med de minste barna.
Deretter spiste vi en god lunsj, og det gikk i burger, pasta og koteletter. Så dro vi tilbake til Bauleni igjen for å ha fotballtrening med ungene.
Vi delte oss i grupper på tre og tre og kjørte en god økt.
Nivået er imponerende på mange, i tillegg til at de spiller fotball barbeint på jord og grus.
Flere av oss spilte sammen med barna og det var ikke lett å henge med.
Etter trening var det klart for nok en netballkamp, og det gikk overraskende mye bedre enn sist, vi tapte bare 2-1!
Deretter dro vi tilbake til hotellet og dusjet og spise god Afrikansk middag med nshima, som er en hvit afrikansk maisgrøt pluss tradisjonelt tilbehør.
 

I dag har SPORT-elevene hatt nok en spennende og innholdsrik dag, med «community-walk», flere skolebesøk, netballkamp og restaurantbesøk. Og en munnfull afrikansk regnvann!
Først besøkte «Omoyo Orphanage» som er et barnehjem i bydelen (community) Kalingalinga. Den blir drevet av den katolske kirken, og har til enhver tid inne 96 unger som får gratis skolegang. Senteret startet for noen år tilbake for å ta seg av barna til HIV / AIDS rammede. Barna får to måltider om dagen og førskolegang. Her lærer de både skriving, matte og andre hverdagslige ting.

Gjennom Kalingalinga gikk vi også innom en privatskole og en communityskole. Det er kun lærerne på de private og offentlige skolene som får lønn, mens lærerne på «communityskolene» jobber frivillig. Elevene på skolene kan beskrives som aktive, lekne og dedikerte til skolearbeidet sitt.

 
Vanvittig regnvær stoppet fotballtrening
SPORT-elvene skulle også i dag arrangere fotballtrening for noen lokale barn, men det ble stoppet av et vanvittig regnvær. Regnværet stoppet derimot ikke dagens netballkamp mot et lokalt «storlag». Netball er en populær sport blant jenter i Zambia som kan sammenlignes litt med basketball.

Kampen ble meget intensiv og spennende. Målene rant inn begge veier, og det er stor usikkerhet om hvem som faktisk vant kampen. Vi gir Skjeberg seieren på grunn av det Zambiske laget hadde hjemmebanefordel. (Læreranmerking: Lærerne tror Skjeberg tapte med minst 30 mål siden det stod 15-2 til pause).

 
Smakebit på restaurantlivet i Zambia
Tirsdagskveld skulle vi endelig besøke en lokal restaurant. Det skulle vise seg å bli en meget lang kveld på berømte «Mikes Kitchen». Etter ankomst forlot vi restauranten tre timer senere gode og mette.
Slitne og fornøyde legger vi oss, og ser frem til en ny spennende dag i morgen.
Av: Arnold Gulliksen

Det har vært en begivenhetsrik dag i Bauleni, som startet med et besøk på skolen Skjeberg har vært med å bygge i samarbeid med Skjeberg Lions.
Deretter ble det en såkalt communitywalk, en fottur hvor Skjeberg-elevene fikk se hvordan vanlige mennesker bor i Zambia. Sterkt og spennende på en gang.
Deretter var det fotballtrening, før vi avsluttet dagen med å spille 1-1 mot et sammensatt lag fra Bauleni United Sports Academy. At vi spilte mot tiåringer og småjenter, tar vi ikke så tungt. Vi er fornøyd med uavgjort!
Lars Magnus Igland Røys skildrer dagen i en videoblogg som ligger her:

Se bilder her: