Onsdag morgen etter frokost satte vi oss i bussen som skulle frakte oss til Chongwe. Denne landsbyen har Skjeberg folkehøyskole aldri besøkt, men de har fått midler gjennom «Solidaritetsfondet til folkehøgskolene» til å bygge brønn og toalettfasiliteter.

– Vi er veldig glade og takknemlige for ny brønn for landsbyen, og for at dere støtter landsbyfolket her. Nå har vi også toalett og dusjer ved fotballbanen for de som trenger det, sier «biskopen» Amos Mwemba. Han er en av lederne i landsbyen og guider oss gjennom store deler av dagen.

Etter ankomst fikk vi en omvisning i landsbyen og fikk sett inn i noen av husene, blant annet hos de som gjort seg fortjent til å bygge litt større enn de andre. Folkene i Chongwe var vennlige og fikk oss til å føle oss velkomne.

Linja vår skulle egentlig besøke Chongwe i (2021) for åpningsseremonien av brønnen, men reisen til Zambia har ikke skjedd siden 2019 på grunn av C-19 pandemien. Derfor var folk her glade for at vi endelig kom på besøk.

– Vi setter pris på generøsiteten deres og for at dere besøkte oss og for å se hva vi har bygd her gjennom deres midler, sier Amos.

Etter omvisningen der vi  også fikk fortalt jordbruk, klimakrise og sosiale forhold så vi på en netttballkamp mellom to lokale lag. Så var det vår tur til å spille fotballkamp mot laget fra Chongwe. Vi hadde med drakter som vi overleverte før kampen donert av vår medelev Even Hagens kjære hjemklubb, Blaker IL. Nesten hele landsbyen møtte opp for å se på, og en ivrig «headman» var kommentator fra sidelinja med medbrakt ropert.

Men vi hadde liten sjanse mot deres fysikk og høye tempo, og vi tapte til slutt 5-0. Til slutt var det den tradisjonelle avslutningsseremonien med flere taler begge veier. Og det ble delt ut flere drakter og en del fotballsko til fotballaget som en «takk for kampen» gave. Oppsummert en veldig hyggelig dag. Og om ga oss god innsikt i livet på landsbygda, og vennligheten hos folket som bor her.

På kvelden dro vi innom et kjøpesenter og spiste middag på restauranten Spur. Deretter dro vi hjemover for å få med oss litt Champions League fotball før vi tok kvelden.

Bloggen er laget av Stian Sagnes

Vi kunne sove lengre i dag faktisk helt til kl 08:00. Bussen gikk kl 09:00 mot Lusaka og Olympic Youth Development Center i Lusaka. Der fikk vi se hvordan toppidrettsutøvere i Zambia har det. Det var fine fasiliteter. Både boksering, volleyball, kunstgressbaner, basketball og håndballbaner, svømmeanlegg, landhockeybane, tennisbane og friidrettsbane hadde de der. Ble overrasket over hvor bra anlegg de hadde der.  U17 og U23 -landslaget i Håndball for damer trente mens vi var der. Deretter gikk turen bort til Zambias landslagstadion «National Heroes Stadium» hvor fotballandslaget spiller sine kamper.

Etter noen raske bilder inne på stadion gikk turen videre til et lokalt marked, Kabwata Village, hvor vi fikk muligheten til å kjøpe noen suvenirer. Vi fikk en innføring i at vi kunne prute på prisene en god del. Inne på markedet ble vi umiddelbart tatt tak i av selgere som ville visse oss hva de hadde å selge oss. Veldig hyggelige selgere, men man merket at det var viktig for dem at vi kjøpte noe fra dem. De fortalte at de satt pris på at vi «hjalp en bror» og at de ikke hadde hatt et salg på flere dager. Mange fikk med seg en del smykker, armbånd og små dyrefigurer. Andre kjøpte skjorter og kopper.

Vi spiste en rask lunsj tilbake på hotellet før vi gikk til Kalingalinga og skulle spille nettballkamp med de lokale. Tok litt tid å komme i gang som det ofte gjør her i Afrika, så vi spilte en fotballkamp først med de lokale. Vanskelig å si hvor gamle de var, men de var hvert fall sinnssykt høyt nivå og vanvittig ballkontroll på dem. Morsomt å se hvor høyt nivå de har når de er så ung.

Nå var de klar til å spille nettballkamp mot oss. Nivået var ikke noe dårligere der. Vi delte klassen i 2 og spilte en omgang hver mot et lokalt jentelag. Vi satt det første målet, men fikk kjenne på nivået og ble raskt tatt igjen, og tapte solid!

De lokale barna var veldig på og ville leke med oss etter kampen. De ville bli kastet rundt og løpte. Jeg ble både sliten og svimmel av all aktiviteten.

Vi skulle ut å feire min og Lene (Madame) sin bursdag. Vi dro til et veldig fint sted «White Jade Restaurant» hvor vi satt ute og fikk spise tradisjonell zambisk mat. Stedet vi var på var hos en av de lokale lederne vi er med på turen, Kelvin og hans familie. Der fikk vi både fisk, kylling, lever, larver, og mye mer tradisjonell mat. Maten var utrolig god og kan si med hånden på hjerte at det var første bursdagen min at jeg hadde spist dette. De hadde en gitarspiller som spilte bursdagssang og vi fikk kake. Etterpå danset vi og jeg fikk en uforglemmelig bursdag!

Bloggen er laget av Emil Iversen, 20 år!

Dagen startet med et besøk hos det Zambiske fotballforbundet. Her kunne vi kjøpe landslagsdrakten til Zambia i grønn og hvit.

Deretter forbredte vi hoveddelen av dagsprogrammet; Kalinglinga Jenteturnering.

Vi hadde delt ansvarsområder dagen før. Noen var trenere, andre var dommere, vannansvarlig, førstehjelpsansvarlig og sekretariat.

Jeg hadde tatt med fotballdrakter fra min egen hjemplass, Røst. Det var lærerikt å være med som trener under turneringen på laget.

Før kampene begynte, gikk alle lagene i en slags parade gjennom communityen. Her lagde vi liv og røre med sang og dans.

En skikkelig oppvarming må til. En av laglederne, som de kaller peer leader her, hadde ansvaret for den. Det ble en god aerobicøkt for flere.

Kampene startet og det hva god stemning. Selv om jente var små, spilte de godt. Mitt lag «Røst» røk ut etter fire spilte kamper, men de var glade de fikk være med. Selv om de var ute, var de fortsatt med å heie frem de andre lagene som var med. Det sier mye om hvor godt miljø det er og hvor mye fotball betyr for dem.

Kampene gikk og i finalen sto min medelev, Vlad, med ON ON fc mot min andre medelev, Lauritz, mot laget Lutanda. Lauritz vant kampen 0-2 på straffekonkurranse.

Etter turneringen var det tid for prisutdeling. Det var mange forskjellige priser. Yngste spiller, toppscorer og banens beste for å nevne noen. Det er flott å se hvordan jentene blir satt i fokus, og at de kan kjenne at de og det de gjør er viktig. Her i Zambia er for eksempel menstruasjon tabu og lite snakket om. Som en del av turneringen fikk alle deltakerne utdelt bind. Ved å gjøre det tror jeg de er med på å ufarliggjøre og normalisere noe av det mest naturlige i verden. Det var fint å se.

Denne bloggen er skrevet av

Tonje Eide

Dagen i dag startet grytidlig for å få med oss en gudstjeneste i en lokal kirke i Lusaka. Vi fikk kjenne på hvordan en tradisjonell afrikansk gudstjeneste kan være. Alle var oppslukte i prestens ord. Det var mye musikk og en rolig stemning i kirken.

Så var det en og en halv time i buss for å besøke den nydelige landsbyen Chipapa. Med oss på bussene hadde vi flere lag fra Lusaka som skulle spille kamper mot ungene i landsbyen. Bussturen var lang og varm, men det var god stemning. Noen sov mens andre hadde fine samtaler. Vi stoppet innom et kjøpesenter og kjøpte vann som skulle holde oss hydrert ut dagen.

Når vi kom frem var det spente elever som sjekket ut omgivelsene i Chipapa. Vi ble møtt med mange glade barn og voksne som gjorde at vi følte oss velkommen i denne landsbyen. Som en ekte Blakergutt var det stort å møte et lokalt lag med Blakerdrakter midt ute på en landsby i Zambia.

Det første vi gjorde var å ta runde nummer to med solkrem før vi tok turen inn i «skogen». Vi gikk opp en liten fjelltopp og lot utsikteten synke inn, før vi gikk videre inn i landsbyen. På veien så vi kuer og noen av oss var også heldige nok til å se en skorpion som krysset veien rett foran dem.

Vi fikk besøke huset til Stanley som er en bonde som driver sitt tradisjonelle jordbruk for å brødfø familien, slik veldig mange lever i Zambia. Dessverre var ikke Stanley der akkurat da, men den hyggelige familien hans tok oss inn i varmen og lot oss se hvordan de hadde det. De hadde hund og geiter som var koselig.

Når turen var over var det å slappe av litt i bussen før vi tok turen ut for å se på kampene som pågikk rett på utsiden.

Vi fikk også spilt litt fotball med de blide barna i Chipapa. Plutselig var det vår tur til å spille nok en ny fotballkamp. Men annerledes fra forrige gang hadde vi et litt mikset lag med spillere fra Bauleni. Kampen ble litt forstyrret da det snek seg inn dyr på banen som geiter, høner og hunder. Alle ville være med på fotballfesten!

Vi vant til slutt kampen 2-1 mot de lokale fra Chipapa. Scoringene var signert av Kasper Ingebretsen på straffe etter en handssituasjon. Det andre målet var det den tidligere Zambiske landslagspilleren KK som stanget inn en sterk header etter en corner. På begge målene løp innbytterne rett ut på banen for å feire med laget i det som ble en knallsterk seier for Skjeberg.

Etter kampen hadde vi en liten samling med personene fra landsbyen før vi startet turen hjemover, for å ta en tidlig kveld.

Bloggen er laget av Even Hagen – fra Blaker…

– Vi arrangerte denne turneringen hvert år, og så kom plutselig covid. Det var rart for oss å tenke på at det ikke skulle bli noe av, sier Beauty Mulenga. Hun er koordinator for hele turneringen og har vært med lenge!

«The Skjeberg Annual Football Tournament» har vært arrangert hvert år siden 2007. Så plutselig kom pandemien, og både nordmenn og zambiere måtte holde avstand….

Helt til 2023 … For denne gangen skulle det bli annerledes.

Det startet med frokost for oss kl 6.30, deretter tok vi bussen til Bauleni. Folk, både unge og eldre skulle absolutt få med seg turneringen alle har lengtet etter.

Beauty forteller litt om prosessen.

– Vi registrer lagene, kontakter folkene og blir enige om reglene, hvilke premier og aldersgrupper som skal delta. Det viktigste er at alle følger fair play reglene.

Håper på enda større turnering

– Jeg håper turneringen vil vokse i nærmeste fremtid fordi det bare er lokallag som deltar akkurat nå. Vi vil ha med flere lag utenfor området, avslutter Beauty.

Det ble en lang dag for mange, men en minnerik en. Ungene gledet seg til å komme i gang både på og utenfor banen. Det var lag fra U-8 til U-14.

Arrangørene har gjort en fantastisk jobb med å stelle i stand denne turneringen igjen. Før kampene begynte gikk alle lagene, arrangører og mange barn fra lokalmiljøet i prosesjon i gatene rundt stadion bak et innleid orkester. Så var det offisiell åpning med taler og bønn. Fire baner var gjort i stand, turneringsplanen ble delt ut, dommerne var på plass og solen skinte!

40 lag skulle gjøre opp om de ulike premiene. Underveis ble det sang, mål, jubel, glede, tårer og skader  – med andre ord alt som hører til i en turnering.

Det ble delt ut premier til en spiller i hver aldersgruppe for å ha vært turneringens beste spiller i sin aldersklasse.

Til slutt var det en avslutningsseremoni for å takke alle spillerne som deltok og de som involverte seg i dette prosjektet.

Senere på kvelden dro vi ut for å spise middag ute. Alle bestilte mye forskjellig og virket å være fornøyde med å krone kvelden på denne måten. Det er dette vi vil beskrive som en uforglemmelig dag.   

Bloggen er laget av Ivo Hoel

I dag har vi vært i Bauleni. Her har Skjeberg folkehøyskole vært sentrale i å bygge en skole. Skolen blir drevet av en idrettsorganisasjon som heter BUSA. Skjeberg Lions har stått for hovedfinansieringen av skolen og sponset med penger så og si hvert år siden de involverte seg i prosjektet. Andre sentrale for skolen er og har vært Hornes skole i Skjeberg, samt folkehøyskolekontoret. BUSA driver både skolen og en idrettsorganisasjon med matprogram og spillerutvikling.

Her fikk vi en omvisning der vi fikk se flere klassserom, kjøkken og kontor.

Det var flott å høre om skolen og hvordan barn og unge får utviklet seg gjennom lek og idrett.  Etter omvisning var vi med på en introduksjonslek, energizers i Zambia.

Også i Bauleni fikk vi omvisningen av de ansvarlige ved skolen. Her ble vi delt inn i grupper, og vi gikk gjennom ulike deler av bydelen og fikk se hvordan familiene bodde.

Ungene stilte gjerne opp på bilde. Det er så flott å se hvor glade de blir for oppmerksomheten og de elsker å få se bildene av seg selv.

Etter community walken fikk vi se hvor seniorspillerne trener. Dette var en profesjonell fotballbane i Zambisk målestokk, mens for oss var det en gressplen med litt for mye gress og ujevnheter. For oss som er fotballfolk (de fleste i hvert fall), blir ulikhetene tydelige også her.

Mot slutten av dagen ble det fotballkamp mot BUSA-trenere og tidligere fotballspillere. Denne tapte vi med glans, men vi fikk tre mål og klarte oss tross alt godt i varmen.

Denne bloggen er laget av

Ole Svingen

Dagen startet i bydelen Kalingalinga der vi skulle på en «Community walk». Her ble vi guidet gjennom bydelen og fikk sett litt av hvordan lokalbefolkningen bor. Her ser vi enorm fattigdom, mye barn, få voksne, mye søppel, trange gater og små hus. Her bor de en hel familie på et rom, mange uten vann og strøm, eller tilgang på mat for den saks skyld. Det er eldre søsken som passer de minste barna. Barn på 10 år bærer sin bror eller søster i sjal på ryggen – hele dagen. Vi besøkte den eneste offentlige skolen i Kalingalinga, som har over 2000 elever.

Videre besøkte vi en annen skole, Kalingalinga Community School, som er for de mest utsatte barna i bydelen. Der er de fleste enten ekstremt fattige eller foreldreløse. Her har de 138 elever og fire lærere. Elevene på skolen hadde forberedt et show for oss med dans og slam-poesi, med sterke budskap, og vi fikk være med å danse og leke med elevene. Gleden de viser ved vårt besøk er sterkt, og i kontrast til deres egne levekår.

Etter skolebesøkene dro vi tilbake til lodgen der vi bor. Vi fikk hamburger til lunsj og fikk slappet av ved bassenget i noen timer før vi dro tilbake til banen i Kalingalinga. Der ledet vi fotballtrening for barna og spilte en netballkamp mot et jentelag. Vi tapte med stil.

Bloggen er laget av sportselev Petter Marton

Et døgn på reise er ganske slitsomt, men med godt mot og mye å se frem til har hele turen gått veldig fint.

Vi reiste rett fra flyplassen til hotellet i Lusaka der vi skal bo første delen av oppholdet. Her sjekket vi inn og gikk rett bort til nærområdets fotballbane i Kalingalinga. Det tok ikke mange minutter før elevene var i gang med å spille fotball sammen med flere av lagene som hadde trening samtidig. Stor stas for både norske og Zambiske barn og unge.

Vi hadde følge av flere flotte peer-leadere (fotballtrenere for fotballag i ulike aldersgrupper). Disse viste oss rundt, oversatt ved litt språkutfordringer og var med å satte i gang leker denne dagen.

Skjebergelevene var på ballen med en gang og var med på både deres lek, og dro i gang «haien kommer». Det var ikke så nøye med reglene, men det var skikkelig spennende når haien skulle komme!

Vi synes vi har hatt en pangstart på oppholdet. Elevene har tatt utfordringene på strak arm og vi har blitt tatt veldig godt i mot. Det er spesielt og flott å se blandingen av idrettsglede, deltakelsen og engasjementet rundt spillet og leken.

Vi ser frem til fine og lærerike dager her i Lusaka, der vi skal blant annet besøke skoler i Kalingalinga og Bauleni. Her skal vi leke og ha fotballtreninger. Vi skal være med å arrangere fotballturnering for 35 lag og vi skal besøke skolen Skjeberg Folkehøyskole har vært med å bygge. Elevene skal få se hva pengene fra Zambialøpet og flaskepanten gjennom skoleåret går til.

Eline Rustad Østmoe var elev på sportsjournalistik og idrett ved Skjeberg Folkehøyskole 2021/2022 og her kan du lese hennes flotte bloggsak fra året hun gikk hos oss.

På Skjeberg fikk jeg prøve meg under trygge omstendigheter. Uten press, og uten karakterer. Det var åpne oppgaver der jeg fikk være så kreativ jeg bare klarte. Jeg lagde journalistisk innhold av mange ulike idretter, og fikk prøve meg på enda flere selv.  

Lagfølelsen

Jeg har aldri vært god i fotball. Derfor gruet jeg meg til fotballtreningene som er en del av linjeundervisningen på sportsjournalistikk og idrett. Det var ikke noe press der heller. De er flinke til å tilpasse treningene etter nivået. Lagfølelsen vi bygde på grunn av fotballen var helt klart med på å gjøre året bedre. Selv om jeg ikke var best på banen, følte jeg meg som en del av laget. Jeg fikk bidra med mine ting, som for eksempel på TikTok og designe tidenes peneste Skjeberg-drakter!

«Hockeybyen»

Hockey hadde jeg heller ikke noe forhold til før jeg flyttet til Skjeberg, utenfor hockeybyen Sarpsborg. Jeg lærte meg reglene i løpet av høsten, og fikk mange gode opplevelser i Sparta Amfi. Der fikk jeg styre Instagram og Twitter på kampdag. Jeg gjorde intervjuer i pausene, og etter kampene. Tidlig fikk jeg også prøve meg som programleder på en TV-sending om TV-aksjonen i samarbeid med Sparta.  

Forholdet med Sarpsborg 08 er også tett. Der fikk jeg øvd meg på alt fra å skrive og ta bilder, til å lære hvordan det er i et presserom og i mixed zone.

I stua til Scheie

Vi hadde også prosjekter med podcast. Vi fikk bestemme alt av innhold, gjester, navn og produksjon selv. Min gruppe gikk hardt ut, og endte til slutt opp med å lage podcast i stua til selveste Arne Scheie. Vi erfarte at det er ikke er farlig å spørre og sikte høyt. Selv om man «bare» går på folkehøyskole. Fordi man kan få ja, og det er skikkelig kult hvis man får ja!

Linjetur til fotballøyas hovedstad

På grunn av koronaviruset ble det ingen Zambia-tur på mitt kull. Men vi fikk en ekstra lang og innholdsrik linjetur til London. Der var det mye fotball. Og mye moro. Vi fikk også her være med på å bestemme mye av innholdet i det som ble en variert tur med alt fra shopping og musikaler til Harry Potter Warner bros tour og fotball på flere nivåer.

Jeg er veldig glad for at jeg tok året på Skjeberg før jeg begynte å studere. Ikke bare fordi jeg ble sikker på hva jeg ville. Jeg ville ikke begynt på journalistutdanningen uten året på Skjeberg. Jeg er mer rustet. Jeg vet mer om hvordan det er å leve som journalist, fordi jeg har lært masse, og lekt med faget.

Les mer

Vi har akkurat startet opptaket for neste skoleår. Vil du oppleve det samme som Eline, søk nå!

Her kan du også lese bloggen til Flavia, som gikk sammen med Eline. Pluss flere andre bloggsaker fra sportsjournalistikk og idrett. Klikk deg gjerne inn på linkene:

«Zambialøpet» er blitt en tradisjon ved Skjeberg Folkehøyskole. Hver høst går elever og ansatte i gang med å skaffe seg private sponsorer blant venner og familie. Så samles vi ute i skolegården og løper en runde rundt på området i en (1) time. Mange kler seg ut, og det er et drøss av premier som tilfaller folk på innfall fra arrangørene.

Det er linjen «Sportsjournalistikk og idrett» ved Skjeberg Folkehøyskole som har tradisjon for å reise til Zambia hvert år. Her samarbeider vi tett med to store idrettslag lokalt i Zambia. Skjebergelevene får mulighet til å lære hvordan idrett blir brukt som en viktig metode for utvikling og utdanning av barn og unge i et land der skolesystemet dessverre er altfor dårlig.

Vi lærer mye om levekår i et utviklingsland, forskjeller og likheter mellom norsk og zambisk ungdom. Innen idretten holder vi treninger, spiller kamper og hjelper til med å arrangere fotballturneringer for barn. I det hele tatt en veldig lærerik tur og elevene får opplevelser for livet.

Penger fra Zambialøpet går til ulike formål:

Drift av «Skjeberg-BUSA Center»

I 2010-13 bidro vi til at det ble bygd en skole i bydelen Bauleni. Lions Club Skjeberg var den virkelig store bidragsyteren, og i 2013 kunne «The Skjeberg-BUSA Development Center» åpne. Her går det barn fra barnehagealder til 7. trinn. Pengene fra Zambialøpet bidrar med lønn til lærere og andre ansatte, matservering til barna (ett måltid pr. dag), innkjøp av skolemateriell, eller reprasjoner av bygninger, maling etc.

Scholarships» / skolestipend

Det koster penger å gå på skole i Zambia – uansett alderstrinn! For ungdomsskole og videregående (grade 7-12) kan det koste 800-1500 kroner i året. Dette er veldig mye for en familie med flere unger. Vi støtter ungdom som gjør en innstas i idrettslagene vi samarbeider med. En gutt eller jente som jobber som trener, lagleder, prosjekt- eller turneringsansvarlig vil kunne på betalt skoleplass ett år gjennom vår ordning.

Støtte til arrangement / turneringer

Det koster penger å arrangere en turnering; fotball, oppmerking og avgrensing, musikk, premier og mat til deltakerne. Siden det er så stort for barna å delta på slike turneringer har vi valgt å støtte flere slike turneringer, dette setter barna ekstra pris på. I denne sammenheng bidrar også Skjebergelevene med å gi bort sett av fotballdrakter de har samlet inn fra barndomsklubben på hjemstedet, noe alle lag setter veldig stor pris på.